En kjedelig lørdag.

Det var en gang en tid. En tid hvor Mai utelukket var fylt til randen av glede. Fridagene var linet opp som perler på en snor, og man var sykelig opptatt av at allslags helligdager skulle treffe en eller annen gang mellom mandag og fredag. Den tid er over. Alt man som student sitter igjen med , når det kommer til den Norske helligdagsordningen, er en dyp og innbitt bitterhet. I alle fall om man bor på Sandviken brygge. Vi snakker altså om mennesker, som en gang i uken, nært sulter i hel, fordi søndagene kommer som en bombe hver jævla gang.
De samme personene som hver bidige mandag må slite seg over dørstokkmila for å kjøpe inn frokost, for å ikke snakke om smerten de går igjennom når Pizzabakeren melder om to timers leveringstid på en fredag ettermiddag. Dagen i dag er en slik dag. Bare mye verre.

Det startet på mange måter bra for oss. Mindre bra for jentene.

Håvard har nemlig klippet seg. Det vi fikk av glede i det Håvard kommer hjem med handleposene fulle av billig kjøttdeig, is og jordbær, tar de tusenvis av knuste pikehjerter igjen ved at lokkene var borte. Du vet at du er i ferd med å gjøre noe jentene ikke kommer til å like når man må argumentere og forhandle med frisøren for å få henne til å klippe seg etter ønske. Det måtte nemlig Håvard. Uansett hvor lite vi liker det, visste overraskende nok begge vi to at butta skulle stenge klokken fire akkurat i dag. Jeg fordi pappa hadde informert meg om dette på facebook (Aasheim), og Håvard fordi han på generelt grunnlag er mer oppegående enn meg. Dette fører imidlertid til av vi i kjent stil sitter og gardinglymser ned på butikken i tre timer, slik at vi akkurat skal kunne rekke ølsalget som vi trodde skulle stenge fire. Frem til nå var i alle fall jeg sykt fornøyd, da jeg opptil flere ganger på rad klarte å fullføre packman-spillet google har lagt ut på forsiden sin. Jeg har opplagt en av verdens enkleste hjerner, da dette enkle, og på mange måter irriterende, spillet klarer å fange oppmerksomheten min i timesvis, kun avbrutt av en og annen telefonsamtale til Sverige. Der sitter nemlig finansguruen min klar, for å nøste opp i en tankerekke jeg selv er for dum til å fullføre.

Vel nede på butikken, snur alt. Verden raser sammen i det vi ser at ølsalget PLUTSELIG skulle stenge helt sykt tidlig akkurat denne dagen. Bare fordi det var pinse, skal jeg bli nektet alkohol. Det mest urovekkende med at vi på død og liv skal stenge ned Norge på denne dagen, er at den flytter seg fra år til år. Er jo ikke mulig å følge med på alle disse helligdagene. Hadde alle vært som 17. Mai, hadde det nesten vært akseptabelt, da man i det minste muligheten til å drikke overpriset pilsner fra morgenen av, og man har etter all sannsynlighet knekket en eller to flasker champagne til frokost. Dagen i dag var på ingen måter slik. At det ikke finnes en nettside, en kalender eller en sms-tjeneste som varsler meg om disse urimelige alkoholbestemmelsene i god (men ikke for god) tid er for meg uforståelig. Dersom noen starter en slik tjeneste, ville i alle fall det glade selskap på Sanviken brygge ha betalingsvilje ut av skalaen for dette. De som kjenner oss godt, vet imidlertid at vi tross all motgang ikke sulter i hel foran brødboksen, og runder av med å sende en stor ”Takk og lov for Gin and Tonic”

XOXO

-A-