Hej

Har skjedd mye, men liten tid til å skrive. Reiser til hovefestivalen om noen små timer. Skal ta opp igjen bloggingen, men blir nok tidligst den 27 juni :)

Ellers. Kos dere..

-A-

Smaken av frihet

"Er det slik det skal smake ?" spurte han undrende seg selv. "Er dette frihet? Er Det denne følelsen jeg har jaget i måndesvis, og som har motivert tusenvis av studenter i det ganske land til å lese litt ekstra den siste tiden?" Vemodig, skuffet, blakk og full av anger ligger han i sengen klokken tre på en onsdag. Han har prøvd å reise seg en gang, men det er for mye å takle. Hodet dunker, han er tørr i munnen og grandiosarestene fra i går har ikke lenger den mettende effekten som for to timer siden. Han trekker flere dype åndedret, kniper øynene igjen, jobber for å ignorere gressklipperen utenfor vinduet samtidig som han prøver å samle nok krefter til å oppsummere hva han gjorde i går.

Det hele startet som det burde. For å sitere Marte, så må det være vondt for at det skal være godt, så da må jo en eksamen i Bed010 være midt i blinken. Kun fire korte timer igjen til nirvana. Tiden flyr fort når man har det gøy, og forventnignen til denne eksamen var enorm. Så smeller det. Planen var enkel. Begynne på oppgave tre og jobbe seg bakover i det syv sider lange settet. Pulsen stiger og hendene blir klamme. Han innser at han ikke får til noe. En time, mange krøllede ark og en iheltygget penn senere kommer nyheten. Feil i oppgave tre ! Tallene ga bare nonsence, og det stinket glede i rommet i det eksamensvakten kunne fortelle at dette ble kompansert med femten minutter ekstra tid. Kun en mann reagerer med avsky og erstatter den lette gleden i rommet med en sky av bitterhet i det han lot den eldrende damen få høre hva han mente om saken. Verdifull tid er tapt, og da hjelper det lite med en bestemor, som henger over skuldrene for å peke og forklare hva som er feil.

Klokken tikker kvart over ett. Det er ferie, luften er lettere, renere, friskere og alle barna skal nyte solen på strnden. Alle barne unnttt Atle. Klokken har blitt halv to innen han kommer seg ut fra skolen, løper opp merinobakken, stresser over torgalmeningen og i det han kjenner den sterile lukten av et venterom kommer den første undringen "Så dette er altså smaken av frihet?" Halvannen time, en kommende faktura på 4000 kroner og en flaske tannskyll til 74 kroner (for samvittigheten) senere reflekterer han stort over hvordan i alle dager denne næringen klarer å overleve på en så stusselig timelønn. Han mener at det er på kanten til forkastelig at de kun skal ha disse skarve tusenlappene for fire bomullsdotter, en mengde vann, for å ikke snakke om den enorme slitasjen på alt borremateriellet.

Nå må dagen være nært fulkommen. Eneste som mangler er spekematen han skal ha med seg til middagen med gutta et par timer senere. Heldigvis selger dem ikke den type spekepølse han ønsker noen steder. Han husker at han med lette ben, og friskt mot rusler gladelig innom to delikatessebutikker, et kjøttmarked for å ikke snakke om samtlige matbutikker i jakten etter en real hestepølse. Alle maser imidlertid om den jævla fårepølsa som angivelig skulle være så god, og som hele vestlandet opplagt er forelsket i. Nei takk!

Så skal det feires. Det drikkes, synges og skåles for fulle mugger, og det åpner nok en gang opp for en skandale i det Jo blir skutt og skadet av en champagnie-kork, K.O. dekorerer kroppen med skinke, F.K. skipper dokøen og vettet til alle mann sakte siger ut fra det gule huset i takt med den gjennomsnittlige promillen.

Som alltid bærer det på byen, og som alltid bærer det til Lille. Han begynner å lure på om det var de hyggelige ølprisene, eller behovet for å bestille nok en syrlig nedoverbakke som kan være grunnen til hodepinen. Svaret er opplagt nei. Noe så godt, kan umulig ha en downside. Noe annet kan man umulig sies om den nye tinererklamen han og Tom klarte å spille inn på et av torgalnemmingens overvåkingskameraer, og det begynner så smått å demre for han hvorfor hoften, låret og hånden verker, gjør vondt og har en nyanse blåere farge enn resten av han selv. Festen er ikke over av den grunn og han kan med et lettere smil konstantere at vodkanachet til Anette ikke hadde noen spesiell negativ påvirkning i det han så hva han selv liret av seg på facebook klokken halv seks, og han begynner nå å skjønne hvorfor han er så trøtt og sliten. Bildet taler for seg. Trykk på bildet for større


Nok får være nok. Selvmedlidenheten må stanse! Han manner seg opp, kaster på seg pysjbuksen, vandrer målbevisst over gaten til Ica. Kjøper noen øl, åpner den første, tar seg en slurk og tenker "Dette er smaken av frihet"...

Gratulerer med nok et fullført semester, og for de av dere som ikke har ferie, men som jobber, så kan jeg nå si at følelsen egentlig ikke er noen annen. Angsten for at man burde ha lest, er erstattet med angeren for at man ikke leste, og det er fortstt like kjipt å våkne opp dagen derpå.

Klemz
-A-

Bed 010. En kjapp repetisjon

Det er lørdag. Det er liv på byen og det er en skam å sitte inne. Alikevel velger vi alle å gjøre nettop det. Eksamen på tirsdag nærmer seg faretruende, og for de av dere som har savnet og etterlyst et kræsjkurs i Bed010 vil jeg nå komme med en del tips direkte målrettet inn mot denne eksamen.

1: What would Olav and Endre do? I bed 010 er ikke kunnskap eller viten en faktor som gir deg noen bedre karakter. Det er evnen til å skrive kjedelig som får deg noen vei. Desto lengere, kjedeligere, kjipere og svettere tekst du klarer å lire av deg, dessto bedre stillt er du i dette faget. Forklaringen er enkel: Regnskap = Driiiiit kjedelig. Derav kan man konkludere med at alle som velger å utdanne seg, undervise og sensurere dette faget er tørrere enn maten i kantinen på Merino (Ref. alle de gode vitsene til Endre under LP-forelesningene). Er dere i tvil om hva dere skal skrive, tenk på hva som får deg til å sovne i alle bedforelesningene, beskriv det med ord eller figurer og klarer du å knytte noen tall ifra oppgaven til denne assosiasjonen har du klatret til topps.

2: Spar på kreftene. Oppbyggingen og rekkefølgen av alle fag på skolen er ikke tilfeldig. Det er lov å trekke erfaring og kunnskap fra tidligere fag. Og på halvparten av oppgavene i bed er nettop dette mulig. Som regel skal man sette opp ett eller annet slags regskap, med masse tall, som man skal plusse sammen. Da husker vi alle fra Met030 at det bare er å bruke Sigma. Dette summetegnet plasseres i enden av hver rekke og på toppen av hver kolonne, så er du i land. En to tre.. FÆÆÆRDIIIIG. For å ilustrere at du har forstått prinsippet kan man med fordel tegne masse firkanter (######) i feltene for resultat, for å vise sensor at du har tatt poenget med at det egentlig skal stå tall der.

3: Besluttning under usikkerhet. Her er det lett å drite seg ut. Enkleste måte å svinge unna disse fellene på er å annta at personen/ firmaet det er snakk om er av den svæææært rissikoavverse typen. På den måten vil de ALLTID velge det alternativet med minst usikkerhet. Dette trumfkortet virker hver gang, og kan varieres med å annta rissikovillighet. Altså, uansett hva de spør om, så er svaret det samme, og når spørsmålet vrir seg mot prisen for perfekt/ inperfekt informasjon, er denne alltid null, da det usikre lternativet er å foretrekke.

4: Standardkost/ Normalkost. Her må man holde tungen rett i munnen, tenker mange. Det er feil. Disse uttrykkene er egentlig helt like. Alt man gjør er å dele det lille tallet med det store tallet, for å så gange det med den oppgitte tabellen. I kombinasjon med Sigma, burde dette være plankekjøring. Dette gjelder altså begge deler. Det er imidlertid lurt å merke seg om det gjelder selvkost eller bidragsmetoden. Disse er nemlig forskjellige. Bidrag er den mest lættis, for det kan man drite i halvparten av kostnadene. Ikke at selvkost er noe vankeligere, men man må huske å skrive denne FK (Fotballklubb?) på venstresiden av skjemaet for å få full score.

5: Lineærprogrammering. Fordelen med lineærprogrammering er at man trenger ikke kunne noen ting. Tegneferdigheter derimot blir belønnet. Her gjelder det kun å tegne riktig antall streker, for å så synse seg frem til hvor de krysser hverandre. Sikter du på en av de høye karakterene er et tips å skravere et område på arket grått for å ilustrere at der er der du ønsker optimal tilpassing. Dette området bør da helst være i kombinasjon med et såkalt hjørnepunkt.

Lykke til.

Klemz

-A-

Lille, du er min aller beste venn

Først overtalte jeg Håvard, så trakk jeg meg. Så overtalte Håvard Eivind, og Eivind overtalte meg. Så trakk Eivind seg, men jeg og Håvard overtalte han til å alikevel være med.

Dette var forløpet til at vi nok en gang havnet på fylla. Sammen med Jo, Olsvik og Anders hadde vi et heidundrandes vors med mario kart, høyt energinivå og tilhørende mye godt å drikke. At Blomster-Jo ikke ble med i de små timer fatter jeg ikke, da eksamen ikke er før på tirsdag, men det hele hang visst sammen med at noen polakker jobbet tidlig i bygget hvor han bor (?) Nærmere forklaring taes imot med takk.

Etter mye frustrasjon og glede i seier og tap på game cuben bar det selvfølgelig på byen. Like selvfølgelig dro vi til Louge Lille, Motbakkes faste vannhull. Gleden var som alltid enorm da vi alle mann kunne bestille hver vår Motbakkedrink fra øverste plass på drinkkartet. En drink ble fler, og motbakkene ble i blandt avvekslet av en og annen "Nedoverbakke"samt en lengere pause når Robert kunne glede det lystige motbakke-lag med hyggelige priser på champagnien. Skuffende nok fikk jeg aldri prøvd den morsomste og billigste drinken på kartet. Nemlig "Tim bare barnet Nilo". Må nesten spare den til siden, men da den er alkoholfri blir begrepet "siden" et ubestemt tidsperpektiv.

Dagen i dag har jeg brukt til tre ting: slappe av, bestillt tannlegetime og jublet over at jeg endelig har blitt reddet fra den franske skjebne. En ny interresent har meldt seg. Han heter Per, er mye yngre enn Franz og er student.

Min første tanke: Nydelig.

Desverre har jeg kun byttet ut pesten med kolera. Heller ikke Per er Norsk, han er Svensk. Ikke at det skulle by på store problemene da erfaring tilsier at jeg faktisk klarer å kommunisere med søta bror. Jeg ser egentlig ikke på det som et problem i det heletatt. Værre er det imidlertid at Per ikke bare er Per. Han har med seg dama.

Jada. Dette skal bli kos. Tre mann under samme tak betyr kun en ting. Drama ! Drama med meg klemt inn i midten.
Jeg kan allerede nå se for meg den innbyrdes krangligen, den kleine flørtingen, for å ikke snakke om maset med at dolokket plutselig må ligge nedde til enhver tid. Etter å ha vært så mye alene som jeg har vært, så trenger jeg faktisk å få flere mennesker inn i livet mitt. Ekstra hyggelig er det da at vi på sandviken brygge kan glimte til med både svensk tv1 og svensk tv2, som tilfeldigvis er to av mine favorittkanaler.

Jeg høres kanskje en smule negativ ut, men jeg tror oppriktig at dette kan bli fint og jeg ser alt i alt positvt på det hele. Det kommer til å bli så koselig å vente halvannen time på at Lotta skal bli ferdig med å sminke seg på badet, og det kommer til å bli hyggelig med aftonbladet levert på døren. Det kommer til å bli moro å følge intimlivet til et svenskt kjærestepar, og jeg kommer til å kose meg stort når jeg plutselig må vasse i høyhelte sko, vesker, kåper jakker og effekter til to andre personer.

Nå begynner klokken å faretruende nærme seg halv fem. På tide å begynne med Bed. Allerede et par stykker som har etterlyst noen studietips i dette faget. Som jeg har sagt før, så vil jeg nødig komme med noe som jeg ikke har hold for å si. Derfor må nok dette vente til i morgen, da jeg knapt vet hva faget handler om i skrivende stund.

Klem

-A-

PS. Per og Lotta er 28 år og vandt med å bo trangt. Det....... er ikke jeg......

Fasit til kontroll

Da var statistikkmoroa på NHH over for denne gang. Jeg håper virkelig alle presterte, leverte og jeg håper nesten mer at enegrgien jeg har lagt ned i eksamenstips ga avkastning for alle. De hjalp iallefall meg i mål.

Jeg vil aller først sende en kjempetakk til Eivind B, som brukte mye tid og krefter på å lage et kompendium med tidligere eksamensoppgaver til meg. I seg selv viste det seg at jeg overhode ikke fikk bruk for det, men den hyggelige meldingen som fulgte med det pent sammenknytte kompendiet holdt motet oppe, og ga meg en sykisk opptur flere ganger under de fem timene slaget varte.

Jeg ser at vår kjære faglærer allerede har lagt ut et løsningforslag til denne eksamen, og det er på bakgrunn av dette jeg ønsker å skrive noen ord. Som vi alle vet, er ikke Andersson spesiellt stødig i Norsk, og det skinner i særlig grad igjennom når han gjør den brøleren med å kalle dette dokumentet for en fasit. Det er det ikke. Jeg kan strekke meg så langt til å kalle det èn måte å løse oppgavene på, men den perfekte løsning er det ikke.. Jeg har allerede vært i kontakt med ham, og regner med at en rettelse vil komme om noen dager, men for de av dere som absolutt ikke klarer å vente, og som har et behov for å sjekke om dere har gjort det rett, så skal jeg nå gå igjennom oppgaven med de tilhørende riktige svar.

Oppgave 1: Her er det snakk om en liten klasse på ti personer, hvor man skal trekke ut ulike kombinasjoner av jenter og gutter. Jeg benyttet meg av tidligere erfaringer fra barneskolen, hvor vi var kun åtte i klassen, og har da relevant info til å svare på spørsmålene. I oppgave a, b og c er det da spørsmål om hvor mange måter man kan gjennomføre et valg av et styre i klassen. Her har jeg snakket med flere som tråkket feil med å begynne med kombinatorikk, og jeg håper Andersson ikke vektlegger denne glippen for mye. Oppgave har nemlig ikke noe med regning å gjøre, men mer et spørsmål om praktisk sans. Det sier seg forsåvidt seg selv, at et valg i en så liten gruppe kun kan foregå på en måte. Nemlig hemmelig valg. Da fortrinnsvis med valgseddel. Her er det da åpent for å komme med fler avanserte forslag, og om man skulle foreslå håndsopprekking, vil det nok ikke være et minus, men de av dere som har konkludert med at en alminnelig samfunnsnorm tilsier at et valg med lapper er det billigste og enkleste for å ivareta anomymiteten, vil nok få full score på denne. Oppgave d er således mer komplisert med at man her skal inn med prosentregning, men også her er det enklere enn hva mange skulle tro. Svaret er nemlig 0% i begge deloppgaver, da regler om kjønnskvotering ikke vil tillate et styre med bare kvinner eller menn..

Oppgave 2: Her har sportsidioter mye å tjene. Her er det nemlig spørsmål om fotball. Påstanden i oppgaven er at fotballaget vinner 60%, taper 30% og spiller uavgjort i 10% av kampene. Dette er riv ruskende galt. Jeg åpnet med å skrive en fortolkning av at dette mest sansynelig måtte dreie seg om ett bestemt lag, og som oppgave C spør om, så mangler det faktisk en VIKTIG forutsetning i a og b. Denne forutsetningen tok jeg ved å si at dette mest sansynelig dreide seg om Valdres FK.. De spiller nemlig i andredivisjon, så på den måten minimerte jeg sjangsen for at sensor skulle ane noe, dersom jeg tok feil når jeg skrev at de med 100% sikkerhet nylig hadde knust Raufoss og Asker på bortebane, spilt uavgjort mot Kjelsås, og mest sansynelig kom til å pisse på FF lillehammer den 13 juni. Deloppgave d var en livsfarlig oppgave om man ikke tenker seg nøye om. Der spør han hele tiden etter denne "vinsten". Jeg hadde heldigvis mine bange anelser, og når jeg slo opp uttrykket på wikipedia.org fikk jeg bekreftet følgende deffenisjon av ordet: "Vinst är ett begrepp inom nationalekonomi och företagsekonomi. Vinst är definierat som intäkter minus kostnader." Det er altså et spørsmål om klubbens evne til å skaffe penger og finans. På ny kan man da altså her brilliere med lokalkjennskaper til sin egen klubb, men en safe linje å gå vil være å skrive om en mer generell nedgangstid innen norsk toppidrett og fotballklubber med store røde tall i sluttregskapet for sessongen.

Oppgave 3: Endelig tenkte mange. Her kom hypotesetestingen. Jeg er fristet til å referere til mine tidligere innlegg når det gjelder slike oppgaver, men skal prøve å gå mer i dybden. Sakens kjerne er altså om man kan forkaste denne Ho. Det kan man som regel om man tar de riktige forutsetningene, eventuellt kan man helgardere seg bort fra hele driten ved å stille spørsmålstegn rundt hvem som egentlig bryr seg om en spørreundersøkelse som gir et utvalg på fem prosent i befolkningen KAN tolkes i den retning av at det er ti prosent alikevel som ville svare "ja". Svaret på det spørsmålet, vil være tilnærmet lik null. Denne oppgaven bekrefter poenget mitt i seg selv, når den i deloppgave f sier at man skulle ha kommet frem til selvmotsigende svar i a og b, og man skal begrunne hvorfor. De beste besvarelsene vil ligne noe på dette "Fordi hele systemet bare er humbugg, piss og bortastet energi på noe det finnes dataprogram som fikser. Selvfølgelig er testene selvmotsigende, da de er rævva!!!!"

Oppgave 4: Her fikk vi da oppgitt en rekke karrakterer, og fordelinger innen et kurs. Denne kan man og skli greit utenom, men her kreves det kanskje litt mer kunnskap innen statistikk, da det opplagte svaret er at disse tallene ikke kan stemme. Det er en kjent sak at alle karakterer normalfordeles på NHH, og sånn sett er det urimelig å annta at det plutselig kommer et kull hvor ingen verken stryker eller får E. Dette er typisk en oppgave hvor man ønsker å skille klinten fra hveten, og de beste besvarelsene burde nok inneholde en normalfordelingskurve med forventing C og standardavvik 1.

Håper så mange som mulig har sett dette, og dersom det likevel ikke skulle gå veien, har man alltids en mulighet til :)

Helt på tampen vil jeg komme med et siste eksamenstips jeg har plukket opp fra ei i klassen. Et lurt triks er å syte på seg ryggsmerter hos legen for å få en time ekstra på eksamen.. Man burde kanskje roe ned rugbyspillingen før og etter eksamen, men dersom man spøkfullt og skrytende briefer med at man er så kjapp til å løpe på facebook, så kan man selvfølgelig gjøre disse aktivitetene og. Det er klart at det å sitte er så belastende på ryggen, at det er digg å sitte en time ekstra. Da er det også ekstra godt å strekke ut litt med et realt basketak uten beskyttelse i nygårdsparken etterpå. Dette tips, da mange fortsat har eksamener igjen, og legevakten her i bergen er døgnåpen.

Klemz.

-A-

Met040 er min venn

Jeg vet det i skrivende stund sitter omtrent 500 personer der ute, som svetter seg gjennom Ubøe-boken, gamle eksamensoppgaver og halvslurvete forelesningsnotater i let etter statistikknøkkelen. Frykt ikke her kommer den på sølvfat.
Følger du de påfølgende råd og tips, er jeg nokså sikker på at de fleste lukter på de øvesta karrakterene. Det er imidlertid verdt å merke seg at dette er ment som et supplement til allerede postede eksamenstips, så om du ikke har lest disse, anbefaler jeg at du skroller deg ned til "Studieteknikk på 1,2,3" som dette er en statistikkmålrettet påbyggning av, før du fortsetter å lese på dette innlegget.

Så til tipsene:

1: Lær deg å gi faen. Det første og viktigste man må jobbe med innen statistikk, er sin egen holdning. Dette er litt som med alkoholikkere. Det nytter ikke å begynne engang, om man ikke selv klarer å innse realiteten. Met040 er ingenting å skjønne seg på. Her er det yderst viktig at man inntar "monkey see, monley do"-holdningen og absolutt ikke tenker hvorfor man gjør noe, men bare gjør det. De av dere som graver seg ned i sakens kjerne og absolutt skal skjønne alt, så er det ca. 1% som kommer ut av det med en A, imens resten ender opp med å skjønne mindre enn hva dere hadde gjort om dere ga faen.

2. Harde fakta slår alt: Her er det mange som tråkker feil. Stol aldri på oppgaven og gjør undersøkelser på egenhånd. Sjansen for at vi får en oppgave med terninger, eller kortstokk er stor. Da sier det seg selv at enkleste måte å knuse oppgaven, er nettop å ta med seg disse gjenstandene på eksamen. Glem så videre hva oppgaven påstår. Du har harde fakta å slå i bordet med, og det må sensor bare bøye seg i støvet for. Dersom du ikke har disse gjenstandene tilgjengelig, eller du ikke kjenner Kari, Ola, Knut og Petter som kjemper om to styrevervplasser, eller at onkelen din ikke jobber i et revisjonsfirma som sjekker etter feil i bilag, så lyv. Største fordel med at eksamen er anonym, er nettopp at du har muligheten til lyve så det renner av deg. faglærer/sensor kan umulig vite hvem som har akkurat denne innsideinformasjonen, og i motsetning til børsen er det i eksamensammenheng lov å benytte seg av det. Konklusjonen er altså å finne noe som slår både stein, saks og papir og drus på...

3. Normalfordelinger: Dette er det andre som det ser ut til at folk sliter med. Dette kan gjøres på en langt mer ferdig arbeid-måte enn hva folk tror. Om du gjør følgende hver eneste gang, er man mer enn nok innom.
- Steg en: Plukk et tall mellom 1,644 og 1,96.
- Steg to: Gang tallet med den som ser ut som en o.
- Steg tre: Legg til den som ser ut som en u.
- steg fire: FÆÆÆRDIIIIIG. To streker under svaret.
Blir ikke lettere, blir ikke vanskeligere. Her kreves det med andre ord et minimum av mattekunnakap, men ikke noe kalkulatoren ikke fikser for deg.

4. Hypotesetesting: Poenger her er ikke å finne noe svar som noen bryr seg om. Her skal man KUN si om man kan forkaste denne nullhypotesen som alle egentlig driter i. Dette er med andre ord et spørsmål som kan kokes ned til et Ja/Nei-spørsmål. Dersom du bruker reglene om helgardering her, kan man med 100% sikkerhet komme med det korrekte svar. Da oppgaven som regel kun krever et svar på 95%, peker du deg ut som en av de sterkere kandidatene.

5. Regresjon: Denne oppgaven er like lættis som russebilen "bøllegutta". Her skal man kun sysne om en haug med prikker er på linje eller ikke. Oppgaven forvirrer gjerne med en haug med bullshit og funksjoner, men alt koker altså ned til om den midterste stolpen er den høyeste, eller om prikkene synker litt på slutten. Det er verdt å merke seg at sensorveiledningen sier at kandidaten ikke skal trekkes i poeng dersom en annen konklusjon enn i sensorveiledningen fattes, Så lenge du beskriver og konkluuderer i alle himmelretninger, er det umulig å tråkke feil på denne.

Til slutt: Dersom det er noen der ute som fortsat føler at jeg har tatt litt for lett på ett eller flere tema, eller har et konkret spørsmål innen statistikk, send meg gjerne en mail på atle@nhhimotbakke.com, så skal jeg love et snarlig og mer fylldig svar på los pølsos.

Da gjenstår det bare å si lykke til :)

-A-

Arrrrr. Captains log

Her søkes det stadig nye utfordniger. Når statistikken blir for lett, setter man seg ned og finkjemmer internett etter nye måter å bryne hodet på. For her handler nemlig alt om å mestre nye kunster.
Tross dette er jeg nok dessverre fanget inn i en internettsirkel jeg sliter med å bryte. For til forskjell fra når man var liten, og man kunne sitte å surfe på nettet i timesvis om alt og ingenting, er jeg nå låst i et nett bestående nesten utelukket av facebook, ymse nettaviser og youtube. Og det til tross for at jeg sikkert bruker fire ganger så mye tid forran pcen nå, som da jeg var tolv. Gleden ble da enormt stor når jeg i går fikk vite at facebook har innstillingen jeg lette etter. Å endre på språket, slik at man ikke skjønner en dritt av hva som står der er den nye trenden. På den måten føler man at man har "oppdaget" en ny side hver gang man logger seg på, og man har plutselig funnet en hjemmel for å glo på bilder, statuser og innlegg alle ens venner har lagt ut timesvis i strekk. Da på henholdsvis Japansk eller Nederlandsk. Dette er da mentalt utviklende, og bra for språkforståelsen. Kall det gjerne en herlig kombinasjon av et leksikon fyllt av info om ens venner, og en ordbok med et noe begrenset utvalg av ord, men man skal ikke undervurdere evnen å kunne si ordet "bilder", "venn" eller "hjem" på to forskjellige språk.

Jubelen i måseskjærveien 24 var i taket (jeg er alene) når Håvard L kunne fortelle om det mest lættis språket av dem alle. Nemlig Engelsk, piratversjon. Det er som om man flyr tilbake til en svunnet tid, og når jeg slapper av på terrassen med macen i fanget, venter jeg kun på at the black pearl skal seile forbi. Som alle andre verdens språk (unntatt Norsk) skjønner jeg selvfølgelig ingen ting, men av skrivemåten, finner jeg stor humor i dette. Man føler liksom at man har plikt til å trykke seg gjennom alle menyene på facebook en gang til, kun for å se hva dem har byttet ut alle ordene med. Kan på det sterkeste anbefale alle å gjøre det samme. Hadde vg, db, dn og e24 gjort det samme, er jeg sikker på at besøksraten hadde skutt med rakketfart oppover. Da hadde innholdet plutselig blitt mindre vikitg, og lesegleden veldig stor. For en avis, handler det ikke om nyhetene, men antall lesere. Altså akkurat det motsatte av los pølsos, hvor budskapet og livets viktigste ting er i fokus. Markedsføring er ikke et fag jeg skal ha før i neste semester, men jeg merker allerede nå at jeg på en eller annen måte skal klare å snike inn ordet pirat-engelsk på eksamen. Det må jo bety en A..

XOXO

-A-

Tyven, tyven

Jeg vet jeg lovet flere på skolen i dag et "hvordan få A i statistikk på ferdig arbeid metoden"-innlegg, men da jeg sov i tre og en halv time på sofaen, og våknet akkurat tidsnok til middag nummer to, må dette utsettes til i morgen. Som alle vet, skrives det ikke noe på los pølsos uten at det er gjort grundig reseach og da blir det nesten for dumt å plumpe ut i noe så viktig uforbredt.

Jeg har imidlertid en annen sak jeg ønsker å skrive om. På veien hjem fra skolen i dag så jeg en plakat i gamle Bergen som rev opp en del gamle sår, men samtidig tente en del nye lys. Det var nemlig en stor etterlysningsplaket med overskriften "Hvem har tatt min venstre sko". Det er videre bilde av en særdeles bitter mann i sokkelesten som holder to gutter i ørene. Denne mannen kunne like så godt vært meg!

Det har seg nemlig slik, at for noen uker siden arrangerte Jo, Marius, Eigil og Fredric 80-tallsfest ute på hegreneset. Det var en særdeles morsom kveld med spraglende farger, trange klær, discokule og MYE kudos for den genuine barten jeg hadde spart til anledningen. Moroa fikk imidlertid en brå slutt. For når jeg skulle rusle hjem, hadde faen meg noen stukket av med den ene skoen min. Nærmere bestemt, min høyre sko. Den var, er og blir forsvunnet, og de som kjenner meg som best, vet at bitterheten ikke var liten når jeg måtte labbe de anslåte 1500 meterne hjem kun iført en plastpose og en neve med teip på min høyre fot. Det ble selvfølgelig ikke mer trivelig av at det var serdeles vått på bakken (det er Bergen)

Håpet om at denne skoen skulle dukke opp har med tiden svunnet hen, helt til jeg i dag jeg så denne plakaten. "Det er flere der ute" tenkte jeg lystig og hevngjerrig og begynte å gå plakaten mer i sømmene. Jeg har nemlig grunn til å tro at det er samme person som har stukket av med min høyre sko, som da har stukket av med denne arme mannens venstre. Skuffelsen ble imidlertid stor da jeg så at for å få svar på dette, må man delta på en vandreforestilling i gamle Bergen i et tidsrom som selvfølgelig passer meg svært dårlig.
Ikke nok med det. Det koster faen meg 200 spenn å få vite hvem denne skotyven er. Jeg hadde selvfølgelig håpet at det i det minste skulle være et kontakteefontnummer tilknytt denne etetrlysningen, slik at jeg kunne ringe og si ifra om at jeg og mangler en sko, eventuellt tilby dem å kune kjøpe min venstre for en billig penge, dersom et etterforskingssamarbeid ikke skulle være aktuellt. De har altså regnet med å finansiere denne tapte skoen med personlig oppmøte og inngangspenger. Jeg fortviler imidlertid ikke, da det vestlandske teatersenter ikke var lengre unna enn et kjapt søk på google. Teatersenter.no er nemlig hjemmesiden, og under kontakt finner jeg da en epostadresse jeg kan benytte meg av. Så du der ute, som har tatt våre sko: Pass deg, nå er vi fler som leter !

Denne skoetterlysningen får meg til å tenke på hvor mange uærlige sjeler som finnes der ute. Jeg har nemlig en rekke ganger blitt utsatt for tyverier på NHH, og forutenom denne skoen, mistet jeg da en rekke artikler under vårballet på skolen. For de av dere som var der, kan huske at vi fikk uttelt en haug med flotte gjenstander i en gavepose. Jeg plasserte da min pose inne på Uken-kontoret i tro om at disse Uken-menneskene er ærlige og redelige mennesker, MEN SÅ FEIL KAN MAN TA!. Da jeg skulle hente min pose med godsaker, kunne jeg lettere forbannet konstantere at en eller annen klåfingret jævel fra NHH hadde stukket av med innholdet.

Gleden ble imidlertid stor, da jeg så at jeg fortsatt satt igjen med en trøstepremie. Tyven hadde nemlig vært så hyggelig, at deler av posen ble igjen til meg. Jeg pustet da lettet ut, da jeg så at gjenstandene som var igjen, må kunne karakteriseres som de beste. Jeg fikk nemlig, og heldigvis, lov til å beholde begge Dr greve intimvaskserviettene, og hele drinkmix-flasken med smaken av lime. Gud som jeg elsker lime. Jeg syntes denne gaven var så tipp topp tommelopp, at jeg oppriktig talt gleder meg til siste eksamen er over. Da skal jeg sette meg splitter naken på badet, kun iført en venstre sko, med en helflaske sprit, en bøtte med is, drinkmixflasken og begge intimvaskserviettene mine og drikke meg kavas full mens jeg vasker meg skånsomt rent med en mild, naturlig, såpefri og PH-balansert serviett. Mine tanker skal gå til dere som har stjålet alle mine savnede eiendeler opp igjennom tiden, og jeg skal lystig skåle for meg selv, der jeg sitter ren, full og vell i viten om at jeg ble sittende med det lengste strået til slutt. I ren trass skal jeg ha det gøy med de få artiklene som er igjen.

Så til dere andre, som da fortsatt har et snev av ærlighet igjen: Dersom dere har tips til saken om min høyresko, vestlandske teaters venstresko, eller innholdet i min eller Erik Ks gaveposer fra NHH-ballet. Vennligst ta kontakt. Dussør utloves...

En bitter koz, og en bittrere klemz..

-A-

Kjøp, kjøp, kjøp

Til å studere økonomi har jeg i mange tilfeller det noen vi påstå et noe merkelig forhold til pris og konsum. Heldigvis har jeg nå kommet halvveis (bank i bordet) i mikroøkonomien, så jeg kan tegne grafer på min egen ulogikk. Jeg er nemlig av den oppfatning om at hvis man kommer over noe billig, så kommer man best ut av det om man gjør en handel. Dette da helt uavhengig i hva jeg trenger,har lyst på, eller burde ha, men rett og slett et prisaspekt. Dersom noe bilir billigere, måler jeg ikke merutgiften, jeg summerer det sparte beløp, for å så bruke dette en gang til på noe annet, eventuellt det samme billige produktet for å tjene enda mer penger.. Det blir egentlig på akkurat samme måte som Håvards sine børsinvesteringer. Hver gang Yara synker i verdi, og han går på et tap, gjør han det med et smil om munnen, da dette kun er et papirtap. På den andre siden,hver gang kursen stiger, har han jo tjent penger. Og dette er penger han bruker, uten å ta ut noe utbytte. Fra den dag han kjøpte disse aksjene så vil jeg annta at han omtrent ligger i null når det kursen anngår, men ut ifra konsum har vel disse aksjene gitt minst 500% avkastning det siste året. En annen fordel er jo at han kunne skrive fjorårdets tap av på skatten. Med andre ord; vi i måseskjærveien har slått systemet. For å oppsummere, så er det filosofien; Penger spart, penger tjent som er rådende på sandviken brygge, og jeg har det siste året tjent en formue i billig øl i klubben på NHH. Disse pengene står da i fond, og brukes til å gi ytteligere avkastning nede i Kjelleren på Service de kommende semster.

Så til saken.

På veien hjem fra skolen (Brun og Blid) i dag kom jeg og Trygve over et kjøp, som jeg vil karaktirisere som et "MÅ HA"-objekt. Både av sin art, og fordi den var driiit billig.

Det er nemlig noen gutter ute på Eidsvågsneset, under alias "Rtk_x13" som skal selge russebilen sin, og jeg syntes denne salgsannonsen var såpass lættis at jeg ønsker å utheve noen av hovedmomentene i teksten, og rett og slett hjelpe ungdommen med å gjøre et godt salg.

La oss for det første ta for oss bilen:
Har du sett noe så lættis ? Det er altså en doning Volvo produserte i 1969, som mest minner om en fryseboks på hjul. Guttene som selger den appelerer veldig til tøffhetsfaktoren ved at den tidligere har vært et militært kjøretøy, men min umiddelbare assosiasjon når jeg så den, er de ubrukelig stygge kattene, som ser ut som om de er slått i trynet med en spade. Det er etter min mening, helt ufattelig så stygt med kjøretøy uten panser. Det er så stygt, at jeg mener det kun er to personer som slipper unna med det med, og de er isbilsjåføren, og Postman Pat, men jeg tror tilogmed Pat trekker det lengste strået når det kommer til panserlengde i denne situasjonen.

Fra nå av starter den uhemmende skrytingen. Går man dog litt i sømmene i teksten, kan man imidlertid ense at de tingene som blir plukket frem kanskje er så små, at resten av bilen må jo være en skandale, enten det eller så har vi en selger, som er en smule opptatt av at alle detaljer skal vises.

Jeg ønsker å sitere; "Bilen tok oss opp og ned fra Kongeparken, uten problemer. Vi passerte mange Cheveroleter langs veien som hadde pungtert" Da tenker jeg først: Jøss.. Klarte en bil, altså et redskap som er designet for å rulle bortover, å kjøre 18 mil uten å pungtere!? Dette må jo være en eller annen unik doning. Denne må jeg jo bare ha...

Videre: "Kommer deg stort sett over alt med denne bilen, den har meget gode helårsdekk PLUSS ett godt ekstra dekk"
Overbevist!!.....Ferdig!.... Solgt!.. Den har altså fem dekk, som alle er runde, og pungteringsfrie? .. Dette er jo midt i blinken for meg. Jeg som trodde dekk var noe man alltid måtte kjøpte utenom, og her får man tilogmed et ekstra. Dette må jo være for godt til å være sant.

Og den fortsetter; "Har tidligere vært militærambulanse, så brukt til jakt og fiske på fjellet for deretter gått to sessonger som russebil" Jeg utfordrer deg til å nevne en av de tre gruppene som ikke rævkjører og tyner bilen til det ytterste. Militærambulanse = En bil, designet til å kjøre med klampen i bånn, av personer som IKKE eier den på 18 år, helst i tereng. Neppe... Jakt og fisketurer på fjellet = ingen politi, fjellveier og klampen i bånn.. Neeei Ikke de heller.. Russ = Russ. Iallefall ikke de... Dette kan med andre ord neppe regnes som speiellt god reklame for bilen, men jeg velger å se det positove i det. Den er iellafall ikke daukjørt.

Kort oppsummert, så tror jeg dette er en joker. Et sikkert kjøp. Guttene som selger ha den, skal heller ikke ha mer enn 40 000, og det MÅ jo være et røverkjøp for disse dekkene med bil fra 1969. Den har 1,8 liters motor og mulighet for 4x4 hjulsdrift. (altså at alle helårsdekkene fører til fremdrift til Kongeparken) Så har du 40 000 til overs, kan jeg på det rene anbefale å ta kontakt med Rtk_x13@hotmail.com for mer informasjon og en visning.

-A-

Blir ikke mer moro enn dette

Eksamen.. Akk, For en deilig følelse.
Man enser spenningen i rommet. Så mye kunnskap og viten som skal formidles.
Klokken tikker ni og jeg sitter klar som et egg. Har linet opp med alt jeg trenger, og eksamen-ultra-partykit består av følgende artikler: En kalkulator, type Casio, en halv liter vann, en penn jeg måtte låne da jeg kun eier EN blyant av skrivesaker (no shit), en linjal uten måleenheter, studentkortet mitt, et glass, en bolle og et topplokk til en kreatinboks. Rustet med dette og en rekke gode eksamenstips fra Eva føler man seg forbredt til det meste. Man føler seg iallefall jævla godt forbredt til å tegne sirkler om en oppgave kun skulle gå på det.

Oppgaven deles ut.

Pulsen stiger, man begynner å svette, og man konstanterer kjapt at dette kan vippe begge veier. SÅ begynner man å skrive. Skriver så blekket spruter, pulsen roer seg, man tenker litt, skriver litt mer og til sist blir man frustret og krøller arket. Jeg tror jeg kastet sånn ti ark jeg hadde påbegynt, men ombestemte meg i siste liten. Er ofte et sikekrt tegn på at ting ikke går helt etter planen. Jeg tror mange kjenner seg igjen i denne generelle beskrivelsen av eksamensstarten. Tre/Fire/Fem timer etterpå sitter man der utmattet og tom. Man føler seg skitten og brukt, og angeren begynner å gripe tak. På tide med rekreasjon..

Jeg, Trygve og Kestler fant trøsten hos Brun og Blid. Ingenting er så bra for selvtillitten, når man er litt nede, som noen varme minutt i en "Luxura" plastseng uten nakkestøtte med nydelig taffelmusikk, kun avbrutt av en varm essensuell stemme som konstant skal påpeke at "Luxura. Its your body". Rett og slett nydelig. Jeg er så heldig at studentkortet har sponset meg med solkort, men dersom du må betale for herligheten gjelder det å effektivisere, og her kommer et par-tre uoffesielle tips ifra Fredrik K;

- Ligg alltid naken.
- Ansiktsstyrken på max. Mest mulig for pengene
- Sørg for å ligge i sengen når solen begynner. Igjen, mest mulig for pengene
- Om du tror du tåler femten minutt. Drus på med 20, for å så dra umiddelbart hjem og smør på aleovera. Her handler det om å effektivisere.
- Gjenta prosessen tre ganger og voula... Man er brun som en pakistaner..

Bruning etter ferdig arbeid-prinsippet...
Lykke til.

Eksamen er glemt, motbakketrening og pils på toppen i fokus.
XOXO

-A-

Ensom

Håvard has left the building.
Ensomheten griper tak kun ti minutter etter at han har forlatt meg. Mest av alt fordi jeg lurer på noe i Mikro, og han har på mange måter vært et godt substitutt fra å lese. NOE enklere for meg å rope ut et spørsmål, for så å få svar fra naborommet, enn å bla seg side opp og ned i en bok jeg ikke skjønner en puck av (utenlandsk) Her sitter jeg alltså igjen kun rustet med mobiltelefon og facebook når jeg kommer til en nøtt. Ikke at det ikke har reddet meg før, men noe mer stress, og ofte noe mer upålitelig.

En siste latter lot gutten meg imodlertid få, da han sto opp (ble slept ut av sengen), for når Håvard nokså bestemt påsto at hodepinen hans i dag tidlig slettes ikke hadde NOE med den helflasken med pims han drakk på vors, eller de to vinflaskene han helte i seg på Lille (Skuffende nok ikke en eneste motbakkedrink) fikk jeg lættis. Neida. Hodepinen og kvalmen skylten en ting, og KUN en ting. Og det var de stilige cigarillosene han hadde anskaffet seg kvelden før. Når en ikke-røyker først skal kjøpe seg noe å sigge, så er det kun en grunn til dette; Å virke kul... Da kjøper man for pokker meg ikke Cortez orginal cigarillios, moderne innpakket i papir !? Da kjøper man en CIGAR. Ferdig snakka.. Han hadde imidlertid prøvd å redde seg inn ved å kjøpe fyrstikker fremfor lighter, i et desperat forsøk på å virke mer classy, men som alle som har prøvd vet, så er det bare dritirriterende når man aldri får fyr på noe som helst med de helvetespinnene. Man bruker for det første halve pakken per forsøk, og for det andre kan man bare glemme å tenne på noe uten å organisere minst fire mann i en slags vindmur. Så ti poeng i initiativ. Null i vurdering.

La oss nå bare konkludere med at cigarillos ikke er spesiellt kult eller mandig. Jeg tror tilogmed produsenten hintet til dette da de lagde en så ubrukelig boks.. Hvor i alle dager putter man den ? Alt for stor for noen lomme. Det betyr en av to ting; Enten er den så mandig, at det er meningen at man skal gå med den i hånden hele tiden for å vise hvor mann man egentlig er, eller så er det laget for damer som har veske. Jeg lar spørsmålet være åpent, og ønsker alle der ute en riktig fin dag i solen.

Å Bergen by, er nydelig...

-A-

MOTBAKKE

Som sikkert mange vet, var det jeg og Håvard L som startet opp NHHI Motbakke. Med brask og bram, og med kun en kritiker, sjarmerte vi oss inn i studentforeningen. Vi jobbet mye med nettsiden innledningsvis, og Lauvis har gjort en formidabel jobb med å endre og oppdatere siden. Det er av den grunnjeg syntes det var ekstra trivelig når jeg sjekket nhhimotbakke.com i dag, og så at forumet var godt brukt. Der var det nemlig 17 nye innlegg. Samtlige var riktignok postet av samme person, men innlegg er innlegg. Til min store skuffelse var det ikke ett innlegg som var av den hyggelige art. Samtlige handlet om incestporno, og samtlige var linket til en million linker av diverse art. Alle selvfølgelig om incest. Jeg vet ikke hva omverdenen tror om oss i Motbakke, men en ting skal vi iallefall ha på det rene. Det er ingen av oss som er i slekt, så noe incest er det iallefall ikke snakk om. Noe ut over det kan jeg ikke gå god for.. hehe :D Kos dere med å lese overskriftene.. Noen har iallefall brukt energi på dette. Legg merke til hvor lang skrollisten er :D

-A-

Trykk på bildene for å forstørre.




Ps.
Alt er selvfølgelig fjernet fra hjemmesiden.

Verdens beste papper

Hvem blir ikke misunnelig når man hører at Maya, Talia, Shira, Sarah og Rachel har fått en stor bok dedikert i sitt navn ? Er ikke hvilken som helst bok heller.. Det er den kloke mikroøkonomiboken til Pindyck og Rubinfeld. Jeg tipper at internt i søskenparet Rachel og Sarah, så er Rachel den kraftige. Som det kommer frem på side 98 i boken (sjette utgave) syntes nemlig hun at det er helt ok å bytte ut alle skolebøkene med tre ganger så mye mat som Sarah ville ha..

Jeg ble iallefall dritmisunnelig. Så misunnelig at jeg måtte skrive om det. Robert og Daniel må være to helt ekstremt bra fedre.



Er det bare jeg som syntes disse gutta ligner på wallace and gromit ?

-A-

Norsk mat skal man jo ha

Avreisens time nærmer seg med stormskritt. Håvard hadde siste eksamen i dag, så i morgen tidlig går første etappe til Valdres, og nærest umiddelbart videre til Singapore. MIN største bekymring er jo at gutten ikke skal få i seg nok mat når han er der nede. Har hørt veldig mange lovord om maten i Singapore, men hva med den Norske? Hvem skal fore han opp på rakfisk, forikål og kjøttkaker med poteter? Nå skal man være forsiktig med å si at dette absolutt ikke finnes der nede, men den sjangsen tar jeg rett og slett ikke, og tar saken i egene hender.

Jeg var fast bestemt på å finne en løsning som passer alle. Det måtte være enkelt, sundt, godt, tilnærmet Norsk og ferdig arbeid. Pluss at det er en fordel med holdbarhetsdato og volum. Løsningen møtte jeg i døren på Ica.

Jeg har nemlig funnet det perfekte substitutt for gutten. Enkelt å ta med seg, og enkelt å lage. Produktet heter "Maggi mix" og er kjøttkaker i pulverform. Man blander med vann, tilsetter valgfri kjøttdeig, venter FEM minutt og vips, så har man kjøttkaker i brun saus. Kan umulig bli enklere enn dette.. Posen veier kun 92 gram, og gir da fire posjoner med Nordiske hjemmelagde kjøttkaker. Masse proteiner og lite fett.. Midt i blinken for Håvard som skal reise langt..


Jeg vet at mest sansyneligvis nå tenker at dette må ha kostet en formue. Alle sånne geniale produkt pleier nemlig å være driit dyre, men ikke dette.. Denne posen kostet kun fire kroner. Et røverkjøp om jeg får si det selv.. Hvorfor Børge Ousland og gutta ikke tar med seg sånne når de skal til sydpolen skjønner jeg ikke. Billig og godt, så slipper man å dra på vekt og alle har råd til det. Virkelig. Når Maggi har råd til å selge fire posjoner kjøttkaker til fire kroner, kan Sib prestere bedre enn 65 kroner for tre kjøtkaker, fire poteter og et lass med bedriten ertestuing i merinokantinen. Om noen slår i bordet hos SiB, så vil det bli billig å studere på NHH. Ellers ser jeg et muligheten til å etablere seg som konkurent ute i vrimle. Står telefonnummer på baksiden av pakken, så ta kontakt skal jeg hooke deg opp med "Maggi mix"

-A-

Andre pinsedag. Er det OG en helligdag ?

Det skjer hver jævla helg. Jeg og Håvard er på butikken, blide og fornøyde går vi derifra med dagens handel, og like balle er det på søndag, når vi ikke har middag i huset.

Denne helgen var anderledes. Vi hadde tenkt fremover! Vi hadde for en gang skyld planlagt både frokost, lunsj og middag hele hviledagen, og ga hverandre nærmest fem når vi kunne konstantere at dette gikk smertefritt søndags kveld. 

Når vi da skulle kjøpe oss frokost i dag, skjønte vi at skjebnen spilte oss et puss. Vi hadde rett og slett, nok en gang, gått på en smell eller på godt norsk; "Driti på draget". Det er helligdag, og alle har tatt fri. Måtte gudene vite at jeg både elsker og respekterer fridager, og gjør som regel ikke et slag på disse dagene, men det sier seg jo selv at det ikke skal gjelde alle andre. NOEN må jo gi meg mat, og noen må jo jobbe for at jeg skal føle at jeg har fri. Fri er jo en relativ gode som KUN kan nytes når man har glede av å se og vite at alle andre må slite. Det er derfor jeg aldri helt har klart å nyte søndager og det er derfor det er ekstra dritt med helligdager når man er student.

Uansett. Vi har ikke mat, og noen vil kanskje påpeke det som en smule ironisk at det var akkurat i går vi klemte i oss to fulle middager. Jeg velger å se bort i fra det, og som vanlig angrer jeg ingenting. Løsningsorienterte som vi er, fikser vi selvfølgelig den biffen på enkleste vis. "Man tager hvad man haver" er et gammelt uttrykk, og akkurat i dag ble det vafler til middag.  Jeg elsker vafler, så for midt vedkommende var det midt i smørøyet. Det ble heldigvis mange til overs, så Håvard trenger ikke bekymre seg for å måtte dra på eksamen i morgen tidlig uten å ha spist frokost :)

-A-

Gir så det svir

Håvards flytteprosess fortsetter. Som alle vet; med flytting hører det med mye rydding. Boden ble ryddet sist, nå nettes soverommet ned. Alt flyttes inn på boden, men til forskjell fra forrige ryddesjau hvor alt ble tatt vare på, kvittet vi oss denne gangen med en hel del. 

Nestekjærligheten på sandviken brygge er større enn noen sinne, og dagens bidrag til verdensfreden var å gi til de fattige. Nærmere bestemt, så ga vi bort Håvards klær til frelsesarmeen. 

Håvard har jobbet i klesbutikk, og det er facinerende hvor mange av plaggene som fortsatt har merkelapp på seg (tre år etter), så det var på høy tid å kvitte seg med noe. Jeg skjønner at når man får billige klær, og ett månedlig kjøpebudsjett, så er det fort gjort å kjøpe ett og annet plagg man kanskje ikke er så fornøyd med allikevel, men hva Håvard tenkte når han kjøpte disse to IDENTISKE rosa genserene i XL må gudene vite. Jeg trakk iallefall godt på smilebåndet når jeg fant de, og til min store glede kunne Håvard konstantere med at han ikke bare hadde kjøpt to, men FIRE. Det hører med til historien at kun tre av de er rosa som på bildet, men jeg vet ikke om den fjerde og mintgrønne er veldig mye bedre. (En rosa og den mintgrønne ble tatt vare på) Jeg ser oppriktig talt for meg Håvard i butikken med disse genserene "Hmmmm. Denne genseren var fresh. Også så billig !!!!!  JEG TAR TRE,  nei vent, FIRE !!!" La oss nå bare si at de aldri har blitt brukt. To ligger enda i skapet, og to er å få kjøpt til en rimelig penge på fretex om noen dager :)

Etter nøye avveininger frem og tilbake ble "gibort-bunken" definert og vi vendte nesen mot NHH og fretexkontainerene der oppe. Til min ENORME skuffelse var disse av annen type enn hva jeg hadde ventet. Jeg skulle jo selvfølgelig more meg stort med vendingprinsippet, som Asbjørn Brekke brukte under klimavettreglene, men den gang ei. Istedenfor møtte vi en kjip grå boks, som var fyllt til randen av sure sokker og gammalt drit. Noen fra frelsesarmeen burde tatt ansvar og skaffet seg hakket mer lættis sentraler, så skulle til og med jeg vurdert å gi bort ett og annet plagg. 

For å runde av: Om du ønsker å kle deg identisk som Håvard og føle mojoen i tekstilene hans, er det nå fullt mulig å rane de klærne vi akkurat har gitt bort. Er du av den mer ærlige sjelen er det fullt mulig å gjøre ett og annet røverkjøp nede i byen.

Oppfordrer alle å gjøre det samme. Gi så det svir.

-A-

Ps. Til alle dere som er bekymret. Dameklærne som dukket opp er fortsatt i god behold..

Studieteknikk på 1,2,3.

Da har jeg endelig begynt ;) Jeg vil ikke si at jeg har tatt steget så langst som TJUK har gjort med søppelsekk forran vinduene, men jeg jobber meg mentalt igjennom faget ved å lese fasiten til gamle eksamensoppgaver. Det har seg nemlig slik at jeg er helt overbevist om at vi får en helt identisk oppgave som en av de tidligere eksamenssettene, og da er jeg klar til å klinke til. Det er imidlertid ett problem. De jævlene som har skrevet fasiten har opplagt ikke vært studenter selv. De burde vite at halvparten av studentene ikka har vært i forelesning, og andre halvparten ikke gidder/evner å lese i en utenlandsk bok som man ikke skjønner hva som står i. DA nytter det fint lite når HELE forbannede løsningsforslaget er skrevet på måten (og jeg siterer): "Dette burde ikke være en vanskelig oppgave ut ifra kapittel fire" eller "Dette står det ikke noe om i boken, men ble nøye gått igjennom i forelesning 10" eller "Svaret på dette står i boken. kapittel 9" Her stinker det opplagt av en mentalitet fra forelesernes side, som på en eller annen måte ønsker å favorisere de som har jobbet jevnt. Dette er jeg motstander av. Derfor skal jeg nå komme med et par-tre triks som uansett kommer til å fungere og som uansett kommer til å gi god avkastning.


1: Hold besvarelsen kort. Vi vet alle hvor irriterende det er når man må lese ekstremt mye piss om og om igjen. Sensorene er ikke anneledes enn deg og meg, og verdsetter korte, konsise besvarelser, MEN vær nøye på å faktisk svare på det oppgaven spør om. Aldri finn på å dra inn andre elementer (da dette kun er irriterende), men kok det gjenrne ned til en "ja"-"Nei"-spørsmål. Huskeregel: "Om du skulle rette fire hundre besvarelser. Ville også du premiert den besvarelsen som klarte å holde seg på under halvsiden :)

2: Helgarder deg. I eksamensreglene og sensorveiledningene er det preisesrt at feil svar på oppgaven IKKE skal føre til noe trekk. De lureste ser ikke på dette som en redning, men som et smutthull. Da er det jo bare å helgardere! Er du i tvil; skriv begge svar, og konkluder på kryss av hverandre. Desto fler løsningsalternativer du kan komme på, desto større er sjangsen for å treffe.

3: Ta forutsetninger. Alle forelesere og sensorer er av formening av at fortolkninger og forutsetninger er greit å ta i nær sagt alle oppgaver. Dersom du møter en fartsbump, ikke senk farten, men forutsett at bilen kan fly. Altså. Dette er regelen som skal gjøre tips en og to virkelig gjeldende, men vært nøye med å skrive ned dine fortolkninger i starten av oppgaven, så sensor ikke må irritere seg gjennom besvarelsen din før han fatter hva som har skjedd.

Så enkelt kan det alltså gjøres. Følger du disse triksene er avstanden mellom deg og en A svært kort. For å oppsummere en perfekt besvarelse:

Oppgave 1:
Ja/ Nei


Oppgave 2:
Ja/Nei

Oppgave 3:
Forutsetter at en finanskrise er i vente og at styringsrenten ,r, synker ned til 0 %.
Ja/Nei 

FÆÆÆÆRDIIIIG !
Som dere ser benyttet jeg alle de tre teknikkene i denne besvarelsen. Brukte omtrent to minutt på å pløye gjennom oppgaveteksten. Helgardere meg på de to vanskelige spørsmålene og forutsatte bort hinderet i oppgave tre. Sim-salabim. Jeg får en A, og jeg har to timer og 58 minutt til overs som kan brukes til å hvile seg i form til neste eksamen.

Lykke til.

-A-

"Da er man helt Konge"

Da har det skjedd igjen! Jeg og Håvard har offisiellt spist biff for fjerde dag på rad, og jeg tror vi begge er skjønt enige om at vi skylder foreldrene til H, og hans fars golfkamerater en stor takk. Jeg skulle bare ønske vi ikke ga så jævla gass på burgermiddagen her hjemme, før vi besluttet å ta turen bort hvor det var stor grillbuffet og fri bar (igjen). Dette fører kun til en ting, og jeg vet ikke om det er ubetinget positivt, men omtenksomme som vi er gjorde vi det ikke for vår egen del. Vi gjorde det for barna i Afrika. For når vi spiste middag nummer to, gikk iallefall mine tankene sydover, for nå skulle det faen meg ikke kastes noe! Som en konsekvens av dette, slet både jeg og Håvard med å få plass til mer øl etter maten, men veloppdratt som vi er, klarte vi også dette uten å gjøre et stort nummer av det.

Det som videre skjedde var at Håvard kom i kontakt med en familievenn som jobber mye i Singapore, og kunne fortelle mange nyttige tips og triks. I seg selv var vel samtalen interresant nok, men når samtalepartner ble byttet, og cden (samtalen) ble satt på repeat må jeg innrømme at jeg slet en smule med å smile og nikke uten å verken si et ord, eller å kunne bidra med noe som helst til praten. Hvordan løser man den ? Jo man drikker! 

Under middagen var det premieutdeling for beste golfere, og jeg vil gjerne, helt ut av sammenheng forøvrig, runde av med å sitere takketalen til Terje; "Jeg vet iallefall at når man tar Sonja bakfra, da er man helt konge"

Takk for i kveld.  

-A-

Mobil på fylla

Fylla...for en fantastisk greie! Jeg må innrømme at jeg liker å ta meg en tur ut i ny og ne. Kanskje spesielt når man er på vors med åpen bar og eksamen er over to dager unna. 

Stort sett bruker slike kvelder å være en god samling med gode minnner (eller bruddstykker av gode minner).  Men av og til går ikke ting helt som planlagt. For en tid tilbake hadde jeg en vane for å sende sykt kleine meldinger på fylla. Vi har vel alle vært der. Man våkener frisk og rask og finner utboksen full av meldinger man helst ikke burde sendt til både mor og far samt et knippe bekjente av det motsatte kjønn. Angsten kommer krypende og man vil helst bare kaste telefonen ut av vinduet.

Som en konsekvens av litt for mange slike morgener begynte jeg å gå på byen uten telefon. J***** smarte greier. Man kan kanskje tro at det er her poenget mitt ligger, men neida. Ting blir bedre. 

Dette gikk strålende i en lang periode og jeg trodde seriøst at jeg begynte å få ting på plass. Så en kveld når jeg hadde vært ute og akkurat kommet meg i seng tikket det inn en melding. Ikke et veldig gunstig tidspunkt kan man vel si. Glem alt det jeg skrev om å få ting under kontroll. Jeg hadde bare fylt opp arsenalet med freke/spydige og kleine meldinger å skrive, og lå vel anslagsvis en time eller to og sendte meldinger.  Å våkne neste morgen var det ikke bare telefonen jeg hadde lyst å kaste ut vinuet, men jeg lurte et sekund eller to på å hoppe etter. Fy faen for en dag.

For de som forsatt ikke har tatt hensikten med denne bloggposten: Jeg og Atle var på fest i går.......

-H-

Atle skal bli brun vol. 2.

Å lese når været er så nydelig som i dag er nærest en dødssynd. Derfor tilbringer jeg og Håvard nok en dag ute på terrassen. Dagens start ble litt tidligere enn hva jeg kanskje kunne foretrekke, da det var trivelig på byen i går, men når DJ Tilo ringer på døren, fordi han vil ha is og veibeskrivelse til Merino, kan man nødig si nei.

Som alle sikkert nå vet er store krefter satt i sving for å få meg brun, og jeg har funnet det nytteløst å kjempe imot. Jeg har tvert imot omfavnet det av full glede og ser frem til å komme tilbake til høsten brunere enn Petter Stordalen. Men som alle andre veier her i Norge, har også min vei mot gylden lykke et par humper. Det jeg vil si er problem nummer en, er at jeg nå har fått et skille vertikalt ned over hele kroppen på begge sider. Jeg har altså farge i front, og skikkelig sexyblek på ryggen. Det jevner seg sikkert ut med tiden, så jeg tar det ikke så tungt. Legg merke til at jeg nokså bevisst bruker ordet farge, når jeg beskriver skillet, og i nåværende stund ville man kunne si at det er problem nummer to. Dette fordi jeg ikke er brun, men RØD. 

Frykt ikke. Håvard aner råd.

Solkrem er løsningen. Solkrem med HØY faktor er løsningen. Det ville løst alle mine problemer. Får jeg det, kan jeg gå tilbake til å nyte eksamensperiodens stille gleder på terrassen. 

Det er omtrent der vi møter problem nummer tre. For det eneste solprodukt vi har i huset, foruten solkort fra brun og blid til over tusen kroner, er selvfølgelig "Piz buin, Tan intensifier, sun oil" eller også kjent som sololje. Et produkt, designet for ett formål: Å tiltrekke seg MER sol.... 

Jeg fikk selvfølgelig lættis, tenker at det er bedre enn ingenting, og kjører på!.

Alt skal prøves, og om dette ikke skyter fart i bruningsprosessen, vet ikke jeg.

Videre ser jeg ser frem til nok en nydelig dag på sandviken brygge :) Er du i nærheten; slå på tråden eller bare kom oppom for å spise en is og nyte en kald en med gladlaksene i måseskjærveien 24 :)

-A-

Hittegods i Måseskjærveien 24

Om man ikke har en egen plass hvor man kan pælme rotet når man rydder, kan man umulig bo spesiellt godt har alltid far sagt. Jeg og Håvard har et slikt sted, også kalt "inneboden". Den har fungert som oppsamlingssted for alt mulig drit i en årrekke (ref Lars og Håvard) og har vært klart definert som en oase når det gjelder å stue bort alt som kan kalles rusk og rask. Der fantes det ikke system, alt var mer eller mindre kastet inn i hyllene/ gulvet uten mål og mening, og det er stedet vi begge har vært skjønt enige om at der trenger vi ikke vaske.

Denne oasen er i ferd med å bli tørr.

I skrivende stund svetter Håvard seg gjennom gamle pappesker, aviser et tonn med plastposer, ubrukelige duppeditter og klær som har blitt stuet bort for lenge siden. Hvorfor ville noen si. Svaret er opplagt. Leiligheten skal leies ut, og vi trenger et sted å lagre alle sakene våre, som vi kan låse av. Majoriteten av alt rotet beholder vi selvfølgelig. Nordmenn som vi er, kaster vi ingenting, men flytter på det til et annet sted og kaller det rydding. Nå skal alt ut i boden på terrassen. Den har tradisjonellt sett vært fyllt til randen med tomgods, men der tok vi i et tak eller tre rett før påske.

Det som er mest facinerende med å rydde på et sånnt sted er all driten som plutselig dukker opp. Vi (Håvard) finner skuffende nok ingen skjelett, men mye annet skøy har åpenbart seg. Blandt annet:

- Fire års overskudd av plastposer fra Ica. Alle posene på bildet er fyllt med andre poser.
- Tre øltrakter, vanngevær, masse verktøy og maling (sånne ting menn må ha i huset)
- En tour de fete gourmet-grill
- En dataskjerm
- Sambaskjørt, cowboygatter og div kostymer
- Taklamper, blomsterpotter, små drittnips, mer verktøy og skruer og et hav med tomme kosttiskuddbokser (Lars!)


Det mest urovekkende var imidlertid den store mengen med dameklær som dukket opp. Måseskjærveien 24 sitter nå på et arsenal av kvinnedrakter, SMINKE og sko som overgår selv det fresheste loppemarked. Hvor driten kommer ifra, aner jeg ikke, men dersom du mot formodning skulle savne denne kjolen, toppen eller skoene ikke nøl med å ta kontakt. Resten av kvinneklærne var av heller normal art, men ble selvfølgelig også tatt vare på..


-A-

Solen er nå, boken varer evig.

Det er zoool, det er zommeeeer, det er.........Bergen. Det er eksamensperiode, og alt er deilig, faktisk. mmmmmmm.

Jeg vil åpne opp med å sparke litt rundt meg og dele ut noen sorte kameler. De går nemlig til alle dere på lesesalen som ikke har skjønt hva eksamensperioden egentlig dreier seg om. Det er en kjentg sak at lærere/lektorer og professorer fra før av har en lang sommerferie. Det at de legger eksamensperioden så beleielig til før fellesferien tyder bare på en ting. Lengere ferie for dem. De fleste av oss skal jobbe i sommerferien, og da føler jeg det er vår plikt å gi fingeren til systemet og ta ferien nå.

Om du tenker nøye gjennom det, så vil du nok mest sansynelig du også konkludere med at pensumet er ikke lengere enn at man rekker gjennom på to dager, og som en kjent kvinnelig poet en gang sa "Om vi dør, så dør vi, for nå skal det bare leves"

Dette bringer oss inn og tilbake til mitt og Håvards herlige liv nede på sadviken brygge. Håvards foreldre og hans fars golfkamerater er nemlig i Bergen og for vårt vedkommende betyr det bare en ting. Gratis mat og drikke på byen. Dette passer perfekt inn i vår filosofi, som sier at om det er mer enn tre dager igjen til eksamen, så er det fullt legitimt, og på kanten til pliktigg, med *yll*. Jeg må videre ta selvkritikk for å ikke ha varslet motbakkegutta tidligere om at det lå an til en sprek tur på byen i går, men sjangsen byr seg nok på nytt i dag.  

Så SKJERPINGS til dere i femte etage. Klapp igjen boken og kom deg ut i solen, åpne opp en kald en, ta deg en is og slapp helt av. Solen er nå, boken varer evig...

XOXO

-A-

PS.

Nå er det frokost på terrassen. Håvard har vært på rotrening, og jeg har sovet lenge. Digg å bli solbrent for real nå ;)

Ny bloggpartner i vente ?

Det er ikke uten videre en ukjent sak at Håvard skal reise jorden rundt. Steder han skal besøke er blandt annet Bali, australia, fiji, hawai og USA. Jeg tviler ikke på at det blir en fin tur, men som ordtaket sier og som alle vet; Det er ingenting som er så godt at det ikke er vondt for noen. I dette tilfellet undertegnende. 

Mens Håvard sipper paraplydrinker under en palme i varme strøk, eller har rotet seg bort på undergrunnstasjonen Harlem i New York, er jeg nemlig stucked her i Bergen. I seg selv og isolert kan man ikke beklage dette, men da Håvard ikke er laget av penger, har han besluttet å legge rommet sitt ut på hybel.no. Heldigvis for Håvard og kanskje ikke fullt så heldigvis for meg, har en kjekk ung mann meldt sin interesse. Han er glad i vin, ost, baguetter, har bart (noe vi alle vet at jeg ikke har/kler ref. eksamensbarten 09) og alpelue. Dette er utelukket positive ting, men det stopper der.

Mannen, som forøvrig heter Franz (anntar jeg) kommer nemlig fra Frankrike og kan ikke et kvekk norsk. Da snakker vi problemer. 

jeg skal være yderst forsiktig med å rakke ned på utenlandske kulturer, men som en god venn av meg så pent la det frem: "Franskmenn er Europas svar på Bergensere". Jeg tror vi lar metaforen tale for seg selv, og den enkelte lesers tolkning ligge i grunn. Når det er sagt vil jeg påpeke det største problemet med dette "partnerskapet"; På lik linje som at Franz ikke kan norsk, kan ikke jeg et ord utenlandsk. Dette kan jo by på ett og annet kleint øyeblikk, som fort kan trekke seg ut til et stykk kleint semester. Det blir som når man har det gøy, og en time føles som ett minutt, bare motsatt. Heldigvis for meg stiger utenlandskferdighetene mine i takt med inntaket av voksenbrus, og vi vet jo alle hva som foregår på NHH i perioden August-november. 

Der møter vi på problem nummer to. Mannen er 39 år gammel. 

JESS ville nok mange tenke.... Det gjør ikke jeg. I tillegg til å ha bart og alpelue, er han helt sikkert på godt driv inn i førtiårskrisa. Vi snakker nok HELT SIKKERT om en person som kjører Harley Davidsson, bruker litt for avslørende klær og jeg kan allerede nå si at jeg kommer til å kose meg stort den dagen jeg kan spille Marve Gay høyt i hele leiligheten i visshet om at Franz har besøk av ei 19 år gammel pige på rommet sitt. 

Om det fortsatt skulle være uklart skriver jeg da dette i håp om at noen der ute kan redde meg med å leie inn her. Mange vil nok argumentere med at jeg bare har godt av å bo sammen med en fra utlandet, men personlig trekker litt bekymringsfullt på smilebåndet når jeg ser for meg hvor lættis det kan bli når jeg skal forklare at det er hans tur til å vaske toalettet.

Dersom du ønsker å bli med på bloggeventyret ifra Sandviken brygge, ta en titt på denne siden og ta kontakt :)    http://www.hybel.no/bolig/rom-til-leie-i-kollektiv-i-sandviken

XOXO

-A-

Ps. Det er nå lunsj på bryggen, og her spises det baguetter av ren inspirasjon :)