En kjedelig lørdag.

Det var en gang en tid. En tid hvor Mai utelukket var fylt til randen av glede. Fridagene var linet opp som perler på en snor, og man var sykelig opptatt av at allslags helligdager skulle treffe en eller annen gang mellom mandag og fredag. Den tid er over. Alt man som student sitter igjen med , når det kommer til den Norske helligdagsordningen, er en dyp og innbitt bitterhet. I alle fall om man bor på Sandviken brygge. Vi snakker altså om mennesker, som en gang i uken, nært sulter i hel, fordi søndagene kommer som en bombe hver jævla gang.
De samme personene som hver bidige mandag må slite seg over dørstokkmila for å kjøpe inn frokost, for å ikke snakke om smerten de går igjennom når Pizzabakeren melder om to timers leveringstid på en fredag ettermiddag. Dagen i dag er en slik dag. Bare mye verre.

Det startet på mange måter bra for oss. Mindre bra for jentene.

Håvard har nemlig klippet seg. Det vi fikk av glede i det Håvard kommer hjem med handleposene fulle av billig kjøttdeig, is og jordbær, tar de tusenvis av knuste pikehjerter igjen ved at lokkene var borte. Du vet at du er i ferd med å gjøre noe jentene ikke kommer til å like når man må argumentere og forhandle med frisøren for å få henne til å klippe seg etter ønske. Det måtte nemlig Håvard. Uansett hvor lite vi liker det, visste overraskende nok begge vi to at butta skulle stenge klokken fire akkurat i dag. Jeg fordi pappa hadde informert meg om dette på facebook (Aasheim), og Håvard fordi han på generelt grunnlag er mer oppegående enn meg. Dette fører imidlertid til av vi i kjent stil sitter og gardinglymser ned på butikken i tre timer, slik at vi akkurat skal kunne rekke ølsalget som vi trodde skulle stenge fire. Frem til nå var i alle fall jeg sykt fornøyd, da jeg opptil flere ganger på rad klarte å fullføre packman-spillet google har lagt ut på forsiden sin. Jeg har opplagt en av verdens enkleste hjerner, da dette enkle, og på mange måter irriterende, spillet klarer å fange oppmerksomheten min i timesvis, kun avbrutt av en og annen telefonsamtale til Sverige. Der sitter nemlig finansguruen min klar, for å nøste opp i en tankerekke jeg selv er for dum til å fullføre.

Vel nede på butikken, snur alt. Verden raser sammen i det vi ser at ølsalget PLUTSELIG skulle stenge helt sykt tidlig akkurat denne dagen. Bare fordi det var pinse, skal jeg bli nektet alkohol. Det mest urovekkende med at vi på død og liv skal stenge ned Norge på denne dagen, er at den flytter seg fra år til år. Er jo ikke mulig å følge med på alle disse helligdagene. Hadde alle vært som 17. Mai, hadde det nesten vært akseptabelt, da man i det minste muligheten til å drikke overpriset pilsner fra morgenen av, og man har etter all sannsynlighet knekket en eller to flasker champagne til frokost. Dagen i dag var på ingen måter slik. At det ikke finnes en nettside, en kalender eller en sms-tjeneste som varsler meg om disse urimelige alkoholbestemmelsene i god (men ikke for god) tid er for meg uforståelig. Dersom noen starter en slik tjeneste, ville i alle fall det glade selskap på Sanviken brygge ha betalingsvilje ut av skalaen for dette. De som kjenner oss godt, vet imidlertid at vi tross all motgang ikke sulter i hel foran brødboksen, og runder av med å sende en stor ”Takk og lov for Gin and Tonic”

XOXO

-A-

LOS PØLSOS IS BACK

Hey heeey.

”Den som venter på noe godt, venter ofte lenge” er et godt gammelt ordtak som jeg føler er passende nå. Etter ettertrykkelig press fra Tim N har det joviale selskap på Sandviken brygge endelig besluttet å gjenoppta Los pølsos. Denne bloggen er svært sesongavhengig, men nå som dagene har blitt lange og de fleste stuer seg inne på lesesalen, føler vi at det er vårt kall å vise verden at det er fullt mulig å leve et avslappet liv, selv med eksamen rett rundt hjørnet.

Jeg kunne selvfølgelig skrevet i det uendelige om hva som har skjedd året som har gått, men etter nærmere ettertanke tror jeg vi nøyer oss med en kjapp oppsummering: Håvard har blakket seg på jorden rundt reise, og jeg har blakket meg på NHH…. Sånn.. FERDIIIG

For de av dere som kjenner Håvard, vet dere at kallenavnet ”mikrofonen” ikke er mindre enn treffende på den gutten. Den mildt sagt fyldige, dog blonde, afroen har vært grunnlag for mang en diskusjon, latter og kvinners skjebne opp igjennom årene. Det har blitt diskutert i det vide og det brede, hvor vidt det er håret, eller Håvards patentberettigede ”mikrofondans” som gjør denne gutten til et naturlig midtpunkt på dansegulvet. Dersom du ikke har hørt om mikrofondansen, skal jeg etter lisens lære deg den nå.

Som alle andre danser, handler denne også om å få grunntrinnene på plass. Disse trinnene skiller seg egentlig bare ifra de øvrige klassiske dansestiler på ett punkt. Vi bytter bare ut ordet ”trinn” med ”lag” og justerer delen som omhandler bevegelser til rytme, med store mengder alkohol. Når en tilstrekkelig promille er etablert, er det på tide å bevege seg ut mot dansegulvet. Har man først krysset denne grensen, og lagt alle spor av selvinnsikt bak seg, går det nokså lett. Posisjonen man inntar er som følger: Hever høyre underarm i 90 graders vinkel. Legger venstre arm rundt hoften på første og beste partner av motsatte kjønn som passerer. Frigjør alle musklene i nakkeregionen. Holder bena og ryggen helt rett og danser med hodet fra side til side med et fårete glis. For å oppnå mikrofonstatus må man selvfølgelig ha massive krøller på hodet. Ønsker man variasjon i dansen, bytter man simpelthen bare om på armene, og holder partneren med høyre hånd. Lykke til!

Det vi imidlertid har lurt på lenge, er hvordan Håvard vil se ut uten krøller. Snarrådige som vi er, besluttet vi at vi istedenfor å sitte på facebook, skulle vi i dag etablere Sandviken hårstudio. Vi har enda ikke funnet ”lær deg å klippe”-videoen på Youtube, men vi fant flere videoer som ga tips og triks til bruk av rettetang.. Å si at dette ikke var planlagt ville være en løgn. Jeg var nemlig allerede i går kveld på tokt for å skaffe passende verktøy til operasjonen. Det skulle vise seg å ikke være så lett, da de fleste jenter nødig vil gi tangen fra seg. Det er derfor vi ønsker å sende Haakon G en ekstra stor takk for lånet, og legger til at å dra på joggetur mot fløyen med en rettetang i ryggsekken gjør noe med selvbildet som mann.


Etter hva vi har lært på internett er dette en tang av den mer sofistikert typen. Ikke bare har den av/på knapp, den har og et eget hjul, for å kunne justere temperaturen OG en egen knapp som heter ”turbo”. Vi fulgte selvfølgelig samme prinsipp på denne tangen, som vi gjør på komfyren når vi skal steke mat og sier ”mer varme, mer glede og fortere ferdig” og guffet selvfølgelig på max temperatur og med turboknappen konstant inne. Når mikrofonen skal rettes må det til med makt. Føler at bildene i stor grad taler for seg selv i denne saken.




Dersom du har et indre ønske om å se hvordan du selv ser ut med ultrarett hår, og ikke er kresen på at håret først må vaskes med en driiiit viktig varmebeskyttende balsam, er det bare å ta turen innom salong jovial på Sandviken brygge. Vi byr på is mens du venter ☺

XOXO

A