Kan Atle sigge som en kar?

De siste årene har det blitt et vanvittig fokus på helse. Alle skal plutselig trene, spise rett, slutte å drikke, snuse og slutte å dytte i seg alle disse andre tingene som er ”farlig” for kroppen. Jeg vil påstå at dette fokuset er et usunt fokus. Det er derfor jeg ikke bare blir glad, men også inspirert hver gang jeg ser en person som virkelig fronter det gode liv. Å leve livet, som det heter, handler ikke om å spise færrest mulig kalorier, cottage cheese og knekkebrød til frokost eller å stå opp klokken 0530 for å rekke å trene før jobb. Med fare for å bli både tjukk, lat og mobbet av Grete Waitz, velger jeg heller is, øl, kake og sofaen, med et smil om munnen, enn å røske meg ut av sengen for å svette av meg gårsdagens utskeiende daddel før solen har stått opp. Det er derfor jeg elsker folk som tar avstand fra denne ”sunne” livsstilen, og det er derfor jeg ble ut av skalaen glad når jeg så en liten kar som hadde skjønt det på Dagbladet.no i går.Der var det nemlig en toåring, som ga den sunne verden fingeren og en Indonesisk ”fuck you”, ved å sigge førti magnum om dagen. Ikke bare ble jeg glad, men jeg ble driiit misunnelig. Jeg har nemlig aldri klart å røyke skikkelig, og her blir jeg ikke bare slått, men banket av en toåring. Jeg besluttet der og da å ta affære.

Jeg grep første og beste anledning til å lære meg dette. Skulle normalt tro at jeg måtte vente lenge, men det er jo en kjent sak at på Sandviken brygge er døren alltid åpen, så allerede samme dag satt jeg og Petter B og sigget som noen skorsteiner i solen på terrassen. Jeg kaster meg selvfølgelig ikke ut i prosjekter uten å ha gjort grundig research, så tidligere på dagen rådførte jeg meg med et titalls røykere, samt satt et par timer og leste meg opp på røyking som fenomen. Min interesse falt nokså raskt på fenomenet røykringer, men i praksis skulle det vise seg å ikke være så lett. Jeg tok det hele helt ned og valgte å fokusere på de enkle tingene, som å ikke dø av hoste hver gang man tar ett drag, og på hvordan man ser fet ut med en røyk i hånda.
Skal man se cool ut med en sigg, så er det viktig å være bevisst på hvordan man holder det, var det en som kommenterte på et diskusjonsforum på internett. På de fire pinnene jeg klarte å dra i meg før jeg måtte kaste inn håndkledet, fikk jeg prøvd ut alt ifra den vanlige stilen, pensjoniststilen hvor man holder den helt innerst mellom fingrene og den litt mer anstrengte holdeteknikken mellom tommelen og pekefinger. Den jeg imidlertid syntes var mest lættis var min egen unike piratteknikk mellom tennene, men av praktiske årsaker holdt jeg ikke lenge ut med denne teknikken. Mens jeg satt der og plagdes for å bli like kul som alle som røyker fast er, kom jeg på at dette ikke var første gang jeg har kastet meg uti denne idiotien. Faktisk så tidlig som i 2004, i femten minus og på 69 grader Nord sto jeg og Magnus J og dro i oss pinne etter pinne for å en gang for alle lære oss dette. Jeg kan jo nå, seks år senere konstantere at det klarte vi ikke. Jeg må trekke på smilebåndet når jeg tenker på det, og konkluderer med at det pokker meg ikke er rart jeg ikke lykkes nå, når jeg ikke lykkes den kalde desemberdagen i nordnorge. Da hadde vi nemlig en vassekte finnmarking som læremester, som med tålmodighet og instruktiv fremtoning forklarte oss alt ifra holdeteknikk, prinsippet med siggesirkel i kulden, og hvordan hun selv hadde lært seg å inhalere røyken ved å si ordet ”eplekake” på innpust hver gang hun dro et drag.
Jeg kan med det konkludere med at jeg nok dessverre aldri kommer til å bli like kul som to år gamle Aldi, og jeg kan i alle fall konkludere med at om man skal lære seg å lage røykringer, så holder det dessverre ikke med et søk på internett, uansett hvor beskrivende teksten måtte være.

XOXO

A.

Kan vi ikke alle bare være venner ?

"Å, Bamsen min!" sa Kristoffer Robin.
"Jeg er så glad i deg!"
"Det er jeg også," sa Ole Brumm.

Når man bokstavlig talt gjør alt man kan for å unngå å lese hva man faktisk burde lese på, ender man opp med å lese vanvittig mye rart. Tro det eller ei, men det er faktisk begrenset hvor lenge VG, DB, BA, BT og bloggen til Paradise-Fabian klarer å underholde to enkle sjeler som Håvard og meg. Vi aner heldigvis råd, og som et gammel ektepar sitter vi å småkrangler om all verdens ting, som hvor mange innbyggere det er i Drammen by, og i hvor mange sekunder vi kan legge kjøkkenkniven i mikroen før det bokstavelig talt går til helvete. Slike diskusjoner fører naturlig nok en del søk på internett. Tidligere i dag prøvde jeg å finne hvor vidt Ole Brumms diett kun bestod av honning, eller om han på ett eller annet tidspunkt var keen på å si ”ja takk, begge deler” og dytte i seg den lille irriterende grisen. Det var altså under dette søket jeg kom over overnevnte sitat, og det fikk meg inn på andre tanker. I hele dag har diskusjonen og krangelen rundt ”kjendis bloggerne” rast på alle landets medier. Som aktiv blogger, må jeg jo si at jeg da er litt over middels interessert i hva sakens kjerne går i, så jeg er da fast bestemt på å løse denne konflikten. Los pølsos er jo som kjent et nokså løsningsorientert organ, så jeg tenkte at om jeg kunne komme innpå disse jentene, så vil det meste løse seg. Skuffelsen var imidlertid stor, da jeg så at en annen fyr hadde kommet meg i forkjøpet. Han hadde fulgt min plan til punkt og prikke og hadde sendt en melding på facebook, hvor han rett frem, og uten å legge noe mellom spurte om de ikke skulle være kjærester. Så langt tenkte jeg at litt konkurranse skader ikke, men det kom raskt frem at denne frieren opplagt har mer kapital enn meg, da han var villig til å hoste opp over tusen kroner for denne gesten. Dette er ikke penger jeg har for øyeblikket. I det jeg forsøkte meg på den andre part i konflikten (Voe), må jeg vel for så vidt innrømme at jeg ble litt skuffet når jeg etter en stund oppdaget at hun kun var fjorten år. Det hjelper ikke akkurat på, når man minuttet før man finner ut av alderen presterer å konstantere at ”joda…. Hun er jo mye diggere enn hun på over tjue”

Jeg gir selvfølgelig ikke opp av den grunn, men velger å moderere planen en smule. Planen er altså å komme så nært inn på en av partene, at jeg kan snakke henne til fornuft. På grunn av elleve års aldersforskjell falt valget nokså naturlig på Ida Wulff, men der hadde jeg altså en konkurrerende frier. Jeg innså nokså raskt at det ville komme til å bli en håpløs konkurranse. Min mannlige konkurrent er nemlig nokså nylige vinneren av Paradise Hotel, og heter Carl Eliassen. Det faktum at han er en høyt respektert kjendis i Norge, og nå etter seieren en syvendedel på vei til å bli millionær, er det vel egentlig bare å legge seg flat. Kan jeg ikke slå ham, så må jeg alliere meg med ham! Jeg tok derfor kontakt med Carl Eliassen, for å høre om det var noe Los Pølsos kunne gjøre for å lette på hans travle hverdag. Etter en lengre diskusjon om sjakk, Cognac og oldtidens filosofer kom vi inn på sakens kjerne, som var vår felles interesse rundt frøken Wulff. Carl gikk med på å trekke sitt bud på kroner tusen til Ida, dersom jeg kunne hjelpe han med å løse en konflikt han i den siste tiden har hatt gående med noen studenter ved Norges handelshøyskole om noen singleter.

Det er jo en kjent sak at det er Carl som har funnet opp både fenomenet singlet, og ordet ”stek”, så sånn sett er det ingen tvil om hvem som har rett i denne saken, men det vi i enighet kom frem til er jo at to identiske produkter på markedet ikke er særlig gunstig for noen av partene. Det lykkes oss i Los Pølsos-administrasjonen å overtale Eliassen til å inngå et samarbeid med oss. Stolte kan vi presentere den nye ”Los stekos”-kolleksjonen, bestående av tre trendy topper. Disse tank-toppene er spesielt designet for å matche Carl Eliassens image bedre, og vi holder oss fast i troen på at både vi i los pølsos, Carl og Eliassens tidligere konkurrenter ved NHH nå kan legge stridsøksen bak seg, og at vi alle opplever en markant økning i salget.

Dersom du er interessert i en av de ABSOLUTT orginale ”Los Stekos” tank-toppene. Ikke nøl med å ta kontakt på telefon, mail, eller legg igjen en kommentar på dette innlegget. Er DU en pølsestekare ? DET er jeg! Los pølsos og Carl Eliassen presenterer årets sommerplagg 2010!

Bestill den ORGINALE Los Stekos-toppen NÅ!



Den EKTE Los Pølsos-toppen



Den offisielle Pølsesteker-toppen



Er du en Pølsestekare ?



XOXO

-A-

Kjent på streeten.

Det er mye man kan være kjent for her i verden. Man kan være et kjent ansikt fordi man er flink i noe. Man kan bli kjent igjen på gaten fordi man har gjort noe lurt eller dumt, eller man kan bli kjent igjen på gaten fordi man i uke etter uke gir alt man har av grasiøse bevegelser i speilsalen på SIB-sentrum. Nærmere bestemt på street dance-kurs. Sistnevnte har hendt meg et par ganger, senest på lørdag. Er jo i og for seg smigrende at noen kjenner en igjen for ett eller annet, men i akkurat dette tilfellet, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg helst skulle vært foruten. Oppmerksomheten er rett og slett uønsket, men det ville være selvfornektelse å påstå at den ikke er fortjent. Skal ikke mer til enn et øyeblikk av selvinnsikt før man innser at to meter med armer og bein akkompagnert av 35 danseglade damer, kanskje ser litt teit ut. Man skulle normalt tro at enhver mann plassert i denne situasjonen, hadde hatt et ønske om å dø, eller i det minste gjøre minst mulig ut av seg, men neida. Ikke denne karen. Til tross for at de fleste av disse sesjonene foregikk under UKEN, og sånn sett skulle tilsi en heller laber form, danset han på med full iver. Har man tapt et veddemål, så har man tapt et veddemål.

Jeg kan vel ikke sånn uten videre skryte på meg at jeg var driiit god, men jeg pleide som regel å henge nokså bra med i begynnelsen. Etter de litt halvkleine minuttene hvor vi bare sto og ventet på at det skulle begynne, hadde vi selvfølgelig oppvarming med forskjellige tøyeøvelser, og heldigvis uten alt for mye teknikk. Jeg er nok ikke i posisjon til å uttale meg så alt for mye, men jeg har oppriktig troen på at jeg så langt i timen ikke var en så alt for stor brems for de øvrige danserne. Det var først i del to av timen at ferdighetene begynte å skrante. Instruktøren var av en eller annen grunn sykelig opptatt av rumper. Som en pingvin i en badstue, følte jeg meg heller utilpass der vi i flere minutter måtte stå å riste på baken på forskjellige måter mens instruktøren bokstavelig talt stønner i mikrofonen hvor godt det er å slippe seg løs. I det vi er ferdig med denne delen av marerittet, får vi ironisk nok beskjed om å ”riste løs”, før vi faen meg gjentok hele prosessen en gang til. Allerede første gang tenkte jeg at jeg egentlig har sterkere preferanser til å pierce nesen og skaffe meg en ”elg i solnedgang”-tattoering på ankelen, enn å gjøre det der en gang til, men karma ville meg ikke vel, fordi dette skjedde hver bidige gang. Omtrent herifra gikk det bare nedover, fordi nå var det dags for å lære koreografi.

Fast innbitt var jeg på at jeg skulle gi full pinne, men jeg er nokså sikker på at jeg der og da beviste at det ikke nødvendigvis er noen direkte korrelasjon mellom vilje og evne. Jeg husket pokker meg aldri de helsikes trinnene, noe som førte til at jeg konstant lå en halv takt bak alle jentene, fordi jeg måtte se hva de gjorde først. Dette, kombinert med at jeg da er sånn ca fire hoder høyere enn alle andre hjelper ikke akkurat på flauheten. Det var ikke før på slutten det ble virkelig kleint. Da skulle vi selvfølgelig danse gjennom hele dansen, men først skulle vi danse noen minutter ”free style”, eller som instruktøren sa ”la oss danse litt slik som vi gjør på byen”. Der ser jeg med en gang to problem. For det første; Jeg var ikke full, og for det andre; om jeg hadde vært det, og således hadde syntes det var helt ok å danse uhemmet rundt som eneste gutt med 35 andre jenter, så hadde det nok neppe vært innenfor det sosialt akseptable å svirre, alt for drita, rundt som en pingpongball mellom alle damene. Det ender jo med at jeg får lættis og bare står med et tullete glis, i mangel av å vite hva jeg skal ta meg til, eller hvor jeg skal gjøre av hendene før dansen setter i gang. Plutselig og heldigvis var timen over. Alle jentene løp til garderoben, og jeg løp så fort jeg kunne derifra i håp om å ikke møte noen jeg kjenner. Hvilket jeg selvfølgelig gjorde hver bidige gang.





Hva hadde jeg gjort for å fortjene dette spør du? Jeg har ingen annen forklaring enn at EPO må ha vært inne i bildet, når verdens tjukkeste mann peset seg gjennom ni mil på ski i ett av verdens hardeste skiløp på åtte timer, trettifire minutt og ti sekund. Ett minutt og femtien sekunder tregere og jeg kunne ha spart meg selv for å bli gjengkjent, mobbet og objektivisert av fremmede kvinner på gaten :)

XOXO.

-A-

Chat roulette

Etter en heller laber formiddag på Sandviken brygge, lå forholdene til rette for en helt super aften på byen. Det som startet nokså rolig med diverse gode og halvdårlige drikkeleker med kortstokk, endte som det ofte gjør. Nemlig med chat roulette. Denne nye måten å konversere med fremmede mennesker med lyd og bilde over internett er oppskriften til et vellykket vorspiel, eller om man våger; nachspiel. Mulighetene er mange. Kostymer, tema og leker er alltid moro og ett eksempel kan være å lage drikkeregler rundt personer og samtaler som kommer opp. Velger man dette, er et sikkert tips for å komme i farta, å drikke hver gang man kommer over en naken person på skjermen. Sånn sett er kanskje ikke dette chatteprogrammet for de aller minste. Av nettopp den grunn gnager samvittigheten fortsatt hardt i både meg og Håvard, da vi under UKEN, lot både Lars og Calle delta på kostymenach med hensikt å bli kjent med verdens befolkning, og aller helst mennesker fra Libanon. Hvilket vi lykkes i. Bildet taler nok mest for seg selv, men stor takk og berømmelse til Vegard for store geografi og språkferdigheter, og en enda større takk til Harald som hauset opp Amerikanske Emily M og Lauren D til å legge meg til som venn på facebook. Man vet aldri når man får bruk for gode venner på den andre siden av dammen, og særlig nyttig kan det vise seg å være, nå i denne tiden hvor fishermans friends reisespill er sånn i vinden.


En alternativ tilnærming til dette sosiale mediet, er den tilnærmingen de mest ivrige valgte i går. Den går nemlig ut på å være mest mulig ufin mot flest mulig mennesker på kortest mulig tid. Av barnslig glede var det nok ingen som rynket stort på nesen når tjukke Tyrkere og nakne Russiske gutter fikk gjennomgå, men litt kleint blir det jo, når man plutselig får spørsmålet om man er norsk. Det viser seg nemlig etter en serie med heller lite flatterende bemerkninger og en blek rumpe klistret opp i kameraet, at kvinnen i den andre enden faktisk er ifra Norge. Ikke nok med det; hun er ifra Bergen. Muligheten for å kunne sjekke damer på chat roulette, var vel for de aller fleste helt utenkelig, men når muligheten først bydde seg, var ikke Fredrik vanskelig å be. Til stor jubel fra forsamlingen, en kjempebekreftelse på at den samlede promillen var på topp og med et løfte om seriøsitet ble samtalen overført fra internett til telefon. Det som kanskje ingen tenkte på der og da, er at mikrofonen på dataen fortsatt sto på, så Marte, som hun het, har nok etter all sannsynlighet fått med seg både den ene og den andre slengkommentar fra oss andre ”uskyldige” observatører i bakgrunn. Alt i alt gleder vi oss alle til å høre fortsettelsen av denne potensielle kjærlighetshistorien. Ikke alle som kan skilte til følgende bilder, når de skal vise de yngre generasjoner hvordan bestefar møtte bestemor. Trykk på bildene for å forstørre. Turen bar så videre ut på byen og ut mot nye eventyr, men etter påpakning om å holde meg til temaet, sier jeg bare ”Enjoy”.

Buksa skal av!

Litt brydd?

Hva bringer fremtiden?


XOXO

-A-

En kjedelig lørdag.

Det var en gang en tid. En tid hvor Mai utelukket var fylt til randen av glede. Fridagene var linet opp som perler på en snor, og man var sykelig opptatt av at allslags helligdager skulle treffe en eller annen gang mellom mandag og fredag. Den tid er over. Alt man som student sitter igjen med , når det kommer til den Norske helligdagsordningen, er en dyp og innbitt bitterhet. I alle fall om man bor på Sandviken brygge. Vi snakker altså om mennesker, som en gang i uken, nært sulter i hel, fordi søndagene kommer som en bombe hver jævla gang.
De samme personene som hver bidige mandag må slite seg over dørstokkmila for å kjøpe inn frokost, for å ikke snakke om smerten de går igjennom når Pizzabakeren melder om to timers leveringstid på en fredag ettermiddag. Dagen i dag er en slik dag. Bare mye verre.

Det startet på mange måter bra for oss. Mindre bra for jentene.

Håvard har nemlig klippet seg. Det vi fikk av glede i det Håvard kommer hjem med handleposene fulle av billig kjøttdeig, is og jordbær, tar de tusenvis av knuste pikehjerter igjen ved at lokkene var borte. Du vet at du er i ferd med å gjøre noe jentene ikke kommer til å like når man må argumentere og forhandle med frisøren for å få henne til å klippe seg etter ønske. Det måtte nemlig Håvard. Uansett hvor lite vi liker det, visste overraskende nok begge vi to at butta skulle stenge klokken fire akkurat i dag. Jeg fordi pappa hadde informert meg om dette på facebook (Aasheim), og Håvard fordi han på generelt grunnlag er mer oppegående enn meg. Dette fører imidlertid til av vi i kjent stil sitter og gardinglymser ned på butikken i tre timer, slik at vi akkurat skal kunne rekke ølsalget som vi trodde skulle stenge fire. Frem til nå var i alle fall jeg sykt fornøyd, da jeg opptil flere ganger på rad klarte å fullføre packman-spillet google har lagt ut på forsiden sin. Jeg har opplagt en av verdens enkleste hjerner, da dette enkle, og på mange måter irriterende, spillet klarer å fange oppmerksomheten min i timesvis, kun avbrutt av en og annen telefonsamtale til Sverige. Der sitter nemlig finansguruen min klar, for å nøste opp i en tankerekke jeg selv er for dum til å fullføre.

Vel nede på butikken, snur alt. Verden raser sammen i det vi ser at ølsalget PLUTSELIG skulle stenge helt sykt tidlig akkurat denne dagen. Bare fordi det var pinse, skal jeg bli nektet alkohol. Det mest urovekkende med at vi på død og liv skal stenge ned Norge på denne dagen, er at den flytter seg fra år til år. Er jo ikke mulig å følge med på alle disse helligdagene. Hadde alle vært som 17. Mai, hadde det nesten vært akseptabelt, da man i det minste muligheten til å drikke overpriset pilsner fra morgenen av, og man har etter all sannsynlighet knekket en eller to flasker champagne til frokost. Dagen i dag var på ingen måter slik. At det ikke finnes en nettside, en kalender eller en sms-tjeneste som varsler meg om disse urimelige alkoholbestemmelsene i god (men ikke for god) tid er for meg uforståelig. Dersom noen starter en slik tjeneste, ville i alle fall det glade selskap på Sanviken brygge ha betalingsvilje ut av skalaen for dette. De som kjenner oss godt, vet imidlertid at vi tross all motgang ikke sulter i hel foran brødboksen, og runder av med å sende en stor ”Takk og lov for Gin and Tonic”

XOXO

-A-

LOS PØLSOS IS BACK

Hey heeey.

”Den som venter på noe godt, venter ofte lenge” er et godt gammelt ordtak som jeg føler er passende nå. Etter ettertrykkelig press fra Tim N har det joviale selskap på Sandviken brygge endelig besluttet å gjenoppta Los pølsos. Denne bloggen er svært sesongavhengig, men nå som dagene har blitt lange og de fleste stuer seg inne på lesesalen, føler vi at det er vårt kall å vise verden at det er fullt mulig å leve et avslappet liv, selv med eksamen rett rundt hjørnet.

Jeg kunne selvfølgelig skrevet i det uendelige om hva som har skjedd året som har gått, men etter nærmere ettertanke tror jeg vi nøyer oss med en kjapp oppsummering: Håvard har blakket seg på jorden rundt reise, og jeg har blakket meg på NHH…. Sånn.. FERDIIIG

For de av dere som kjenner Håvard, vet dere at kallenavnet ”mikrofonen” ikke er mindre enn treffende på den gutten. Den mildt sagt fyldige, dog blonde, afroen har vært grunnlag for mang en diskusjon, latter og kvinners skjebne opp igjennom årene. Det har blitt diskutert i det vide og det brede, hvor vidt det er håret, eller Håvards patentberettigede ”mikrofondans” som gjør denne gutten til et naturlig midtpunkt på dansegulvet. Dersom du ikke har hørt om mikrofondansen, skal jeg etter lisens lære deg den nå.

Som alle andre danser, handler denne også om å få grunntrinnene på plass. Disse trinnene skiller seg egentlig bare ifra de øvrige klassiske dansestiler på ett punkt. Vi bytter bare ut ordet ”trinn” med ”lag” og justerer delen som omhandler bevegelser til rytme, med store mengder alkohol. Når en tilstrekkelig promille er etablert, er det på tide å bevege seg ut mot dansegulvet. Har man først krysset denne grensen, og lagt alle spor av selvinnsikt bak seg, går det nokså lett. Posisjonen man inntar er som følger: Hever høyre underarm i 90 graders vinkel. Legger venstre arm rundt hoften på første og beste partner av motsatte kjønn som passerer. Frigjør alle musklene i nakkeregionen. Holder bena og ryggen helt rett og danser med hodet fra side til side med et fårete glis. For å oppnå mikrofonstatus må man selvfølgelig ha massive krøller på hodet. Ønsker man variasjon i dansen, bytter man simpelthen bare om på armene, og holder partneren med høyre hånd. Lykke til!

Det vi imidlertid har lurt på lenge, er hvordan Håvard vil se ut uten krøller. Snarrådige som vi er, besluttet vi at vi istedenfor å sitte på facebook, skulle vi i dag etablere Sandviken hårstudio. Vi har enda ikke funnet ”lær deg å klippe”-videoen på Youtube, men vi fant flere videoer som ga tips og triks til bruk av rettetang.. Å si at dette ikke var planlagt ville være en løgn. Jeg var nemlig allerede i går kveld på tokt for å skaffe passende verktøy til operasjonen. Det skulle vise seg å ikke være så lett, da de fleste jenter nødig vil gi tangen fra seg. Det er derfor vi ønsker å sende Haakon G en ekstra stor takk for lånet, og legger til at å dra på joggetur mot fløyen med en rettetang i ryggsekken gjør noe med selvbildet som mann.


Etter hva vi har lært på internett er dette en tang av den mer sofistikert typen. Ikke bare har den av/på knapp, den har og et eget hjul, for å kunne justere temperaturen OG en egen knapp som heter ”turbo”. Vi fulgte selvfølgelig samme prinsipp på denne tangen, som vi gjør på komfyren når vi skal steke mat og sier ”mer varme, mer glede og fortere ferdig” og guffet selvfølgelig på max temperatur og med turboknappen konstant inne. Når mikrofonen skal rettes må det til med makt. Føler at bildene i stor grad taler for seg selv i denne saken.




Dersom du har et indre ønske om å se hvordan du selv ser ut med ultrarett hår, og ikke er kresen på at håret først må vaskes med en driiiit viktig varmebeskyttende balsam, er det bare å ta turen innom salong jovial på Sandviken brygge. Vi byr på is mens du venter ☺

XOXO

A

Hej

Har skjedd mye, men liten tid til å skrive. Reiser til hovefestivalen om noen små timer. Skal ta opp igjen bloggingen, men blir nok tidligst den 27 juni :)

Ellers. Kos dere..

-A-

Smaken av frihet

"Er det slik det skal smake ?" spurte han undrende seg selv. "Er dette frihet? Er Det denne følelsen jeg har jaget i måndesvis, og som har motivert tusenvis av studenter i det ganske land til å lese litt ekstra den siste tiden?" Vemodig, skuffet, blakk og full av anger ligger han i sengen klokken tre på en onsdag. Han har prøvd å reise seg en gang, men det er for mye å takle. Hodet dunker, han er tørr i munnen og grandiosarestene fra i går har ikke lenger den mettende effekten som for to timer siden. Han trekker flere dype åndedret, kniper øynene igjen, jobber for å ignorere gressklipperen utenfor vinduet samtidig som han prøver å samle nok krefter til å oppsummere hva han gjorde i går.

Det hele startet som det burde. For å sitere Marte, så må det være vondt for at det skal være godt, så da må jo en eksamen i Bed010 være midt i blinken. Kun fire korte timer igjen til nirvana. Tiden flyr fort når man har det gøy, og forventnignen til denne eksamen var enorm. Så smeller det. Planen var enkel. Begynne på oppgave tre og jobbe seg bakover i det syv sider lange settet. Pulsen stiger og hendene blir klamme. Han innser at han ikke får til noe. En time, mange krøllede ark og en iheltygget penn senere kommer nyheten. Feil i oppgave tre ! Tallene ga bare nonsence, og det stinket glede i rommet i det eksamensvakten kunne fortelle at dette ble kompansert med femten minutter ekstra tid. Kun en mann reagerer med avsky og erstatter den lette gleden i rommet med en sky av bitterhet i det han lot den eldrende damen få høre hva han mente om saken. Verdifull tid er tapt, og da hjelper det lite med en bestemor, som henger over skuldrene for å peke og forklare hva som er feil.

Klokken tikker kvart over ett. Det er ferie, luften er lettere, renere, friskere og alle barna skal nyte solen på strnden. Alle barne unnttt Atle. Klokken har blitt halv to innen han kommer seg ut fra skolen, løper opp merinobakken, stresser over torgalmeningen og i det han kjenner den sterile lukten av et venterom kommer den første undringen "Så dette er altså smaken av frihet?" Halvannen time, en kommende faktura på 4000 kroner og en flaske tannskyll til 74 kroner (for samvittigheten) senere reflekterer han stort over hvordan i alle dager denne næringen klarer å overleve på en så stusselig timelønn. Han mener at det er på kanten til forkastelig at de kun skal ha disse skarve tusenlappene for fire bomullsdotter, en mengde vann, for å ikke snakke om den enorme slitasjen på alt borremateriellet.

Nå må dagen være nært fulkommen. Eneste som mangler er spekematen han skal ha med seg til middagen med gutta et par timer senere. Heldigvis selger dem ikke den type spekepølse han ønsker noen steder. Han husker at han med lette ben, og friskt mot rusler gladelig innom to delikatessebutikker, et kjøttmarked for å ikke snakke om samtlige matbutikker i jakten etter en real hestepølse. Alle maser imidlertid om den jævla fårepølsa som angivelig skulle være så god, og som hele vestlandet opplagt er forelsket i. Nei takk!

Så skal det feires. Det drikkes, synges og skåles for fulle mugger, og det åpner nok en gang opp for en skandale i det Jo blir skutt og skadet av en champagnie-kork, K.O. dekorerer kroppen med skinke, F.K. skipper dokøen og vettet til alle mann sakte siger ut fra det gule huset i takt med den gjennomsnittlige promillen.

Som alltid bærer det på byen, og som alltid bærer det til Lille. Han begynner å lure på om det var de hyggelige ølprisene, eller behovet for å bestille nok en syrlig nedoverbakke som kan være grunnen til hodepinen. Svaret er opplagt nei. Noe så godt, kan umulig ha en downside. Noe annet kan man umulig sies om den nye tinererklamen han og Tom klarte å spille inn på et av torgalnemmingens overvåkingskameraer, og det begynner så smått å demre for han hvorfor hoften, låret og hånden verker, gjør vondt og har en nyanse blåere farge enn resten av han selv. Festen er ikke over av den grunn og han kan med et lettere smil konstantere at vodkanachet til Anette ikke hadde noen spesiell negativ påvirkning i det han så hva han selv liret av seg på facebook klokken halv seks, og han begynner nå å skjønne hvorfor han er så trøtt og sliten. Bildet taler for seg. Trykk på bildet for større


Nok får være nok. Selvmedlidenheten må stanse! Han manner seg opp, kaster på seg pysjbuksen, vandrer målbevisst over gaten til Ica. Kjøper noen øl, åpner den første, tar seg en slurk og tenker "Dette er smaken av frihet"...

Gratulerer med nok et fullført semester, og for de av dere som ikke har ferie, men som jobber, så kan jeg nå si at følelsen egentlig ikke er noen annen. Angsten for at man burde ha lest, er erstattet med angeren for at man ikke leste, og det er fortstt like kjipt å våkne opp dagen derpå.

Klemz
-A-

Bed 010. En kjapp repetisjon

Det er lørdag. Det er liv på byen og det er en skam å sitte inne. Alikevel velger vi alle å gjøre nettop det. Eksamen på tirsdag nærmer seg faretruende, og for de av dere som har savnet og etterlyst et kræsjkurs i Bed010 vil jeg nå komme med en del tips direkte målrettet inn mot denne eksamen.

1: What would Olav and Endre do? I bed 010 er ikke kunnskap eller viten en faktor som gir deg noen bedre karakter. Det er evnen til å skrive kjedelig som får deg noen vei. Desto lengere, kjedeligere, kjipere og svettere tekst du klarer å lire av deg, dessto bedre stillt er du i dette faget. Forklaringen er enkel: Regnskap = Driiiiit kjedelig. Derav kan man konkludere med at alle som velger å utdanne seg, undervise og sensurere dette faget er tørrere enn maten i kantinen på Merino (Ref. alle de gode vitsene til Endre under LP-forelesningene). Er dere i tvil om hva dere skal skrive, tenk på hva som får deg til å sovne i alle bedforelesningene, beskriv det med ord eller figurer og klarer du å knytte noen tall ifra oppgaven til denne assosiasjonen har du klatret til topps.

2: Spar på kreftene. Oppbyggingen og rekkefølgen av alle fag på skolen er ikke tilfeldig. Det er lov å trekke erfaring og kunnskap fra tidligere fag. Og på halvparten av oppgavene i bed er nettop dette mulig. Som regel skal man sette opp ett eller annet slags regskap, med masse tall, som man skal plusse sammen. Da husker vi alle fra Met030 at det bare er å bruke Sigma. Dette summetegnet plasseres i enden av hver rekke og på toppen av hver kolonne, så er du i land. En to tre.. FÆÆÆRDIIIIG. For å ilustrere at du har forstått prinsippet kan man med fordel tegne masse firkanter (######) i feltene for resultat, for å vise sensor at du har tatt poenget med at det egentlig skal stå tall der.

3: Besluttning under usikkerhet. Her er det lett å drite seg ut. Enkleste måte å svinge unna disse fellene på er å annta at personen/ firmaet det er snakk om er av den svæææært rissikoavverse typen. På den måten vil de ALLTID velge det alternativet med minst usikkerhet. Dette trumfkortet virker hver gang, og kan varieres med å annta rissikovillighet. Altså, uansett hva de spør om, så er svaret det samme, og når spørsmålet vrir seg mot prisen for perfekt/ inperfekt informasjon, er denne alltid null, da det usikre lternativet er å foretrekke.

4: Standardkost/ Normalkost. Her må man holde tungen rett i munnen, tenker mange. Det er feil. Disse uttrykkene er egentlig helt like. Alt man gjør er å dele det lille tallet med det store tallet, for å så gange det med den oppgitte tabellen. I kombinasjon med Sigma, burde dette være plankekjøring. Dette gjelder altså begge deler. Det er imidlertid lurt å merke seg om det gjelder selvkost eller bidragsmetoden. Disse er nemlig forskjellige. Bidrag er den mest lættis, for det kan man drite i halvparten av kostnadene. Ikke at selvkost er noe vankeligere, men man må huske å skrive denne FK (Fotballklubb?) på venstresiden av skjemaet for å få full score.

5: Lineærprogrammering. Fordelen med lineærprogrammering er at man trenger ikke kunne noen ting. Tegneferdigheter derimot blir belønnet. Her gjelder det kun å tegne riktig antall streker, for å så synse seg frem til hvor de krysser hverandre. Sikter du på en av de høye karakterene er et tips å skravere et område på arket grått for å ilustrere at der er der du ønsker optimal tilpassing. Dette området bør da helst være i kombinasjon med et såkalt hjørnepunkt.

Lykke til.

Klemz

-A-

Lille, du er min aller beste venn

Først overtalte jeg Håvard, så trakk jeg meg. Så overtalte Håvard Eivind, og Eivind overtalte meg. Så trakk Eivind seg, men jeg og Håvard overtalte han til å alikevel være med.

Dette var forløpet til at vi nok en gang havnet på fylla. Sammen med Jo, Olsvik og Anders hadde vi et heidundrandes vors med mario kart, høyt energinivå og tilhørende mye godt å drikke. At Blomster-Jo ikke ble med i de små timer fatter jeg ikke, da eksamen ikke er før på tirsdag, men det hele hang visst sammen med at noen polakker jobbet tidlig i bygget hvor han bor (?) Nærmere forklaring taes imot med takk.

Etter mye frustrasjon og glede i seier og tap på game cuben bar det selvfølgelig på byen. Like selvfølgelig dro vi til Louge Lille, Motbakkes faste vannhull. Gleden var som alltid enorm da vi alle mann kunne bestille hver vår Motbakkedrink fra øverste plass på drinkkartet. En drink ble fler, og motbakkene ble i blandt avvekslet av en og annen "Nedoverbakke"samt en lengere pause når Robert kunne glede det lystige motbakke-lag med hyggelige priser på champagnien. Skuffende nok fikk jeg aldri prøvd den morsomste og billigste drinken på kartet. Nemlig "Tim bare barnet Nilo". Må nesten spare den til siden, men da den er alkoholfri blir begrepet "siden" et ubestemt tidsperpektiv.

Dagen i dag har jeg brukt til tre ting: slappe av, bestillt tannlegetime og jublet over at jeg endelig har blitt reddet fra den franske skjebne. En ny interresent har meldt seg. Han heter Per, er mye yngre enn Franz og er student.

Min første tanke: Nydelig.

Desverre har jeg kun byttet ut pesten med kolera. Heller ikke Per er Norsk, han er Svensk. Ikke at det skulle by på store problemene da erfaring tilsier at jeg faktisk klarer å kommunisere med søta bror. Jeg ser egentlig ikke på det som et problem i det heletatt. Værre er det imidlertid at Per ikke bare er Per. Han har med seg dama.

Jada. Dette skal bli kos. Tre mann under samme tak betyr kun en ting. Drama ! Drama med meg klemt inn i midten.
Jeg kan allerede nå se for meg den innbyrdes krangligen, den kleine flørtingen, for å ikke snakke om maset med at dolokket plutselig må ligge nedde til enhver tid. Etter å ha vært så mye alene som jeg har vært, så trenger jeg faktisk å få flere mennesker inn i livet mitt. Ekstra hyggelig er det da at vi på sandviken brygge kan glimte til med både svensk tv1 og svensk tv2, som tilfeldigvis er to av mine favorittkanaler.

Jeg høres kanskje en smule negativ ut, men jeg tror oppriktig at dette kan bli fint og jeg ser alt i alt positvt på det hele. Det kommer til å bli så koselig å vente halvannen time på at Lotta skal bli ferdig med å sminke seg på badet, og det kommer til å bli hyggelig med aftonbladet levert på døren. Det kommer til å bli moro å følge intimlivet til et svenskt kjærestepar, og jeg kommer til å kose meg stort når jeg plutselig må vasse i høyhelte sko, vesker, kåper jakker og effekter til to andre personer.

Nå begynner klokken å faretruende nærme seg halv fem. På tide å begynne med Bed. Allerede et par stykker som har etterlyst noen studietips i dette faget. Som jeg har sagt før, så vil jeg nødig komme med noe som jeg ikke har hold for å si. Derfor må nok dette vente til i morgen, da jeg knapt vet hva faget handler om i skrivende stund.

Klem

-A-

PS. Per og Lotta er 28 år og vandt med å bo trangt. Det....... er ikke jeg......

Fasit til kontroll

Da var statistikkmoroa på NHH over for denne gang. Jeg håper virkelig alle presterte, leverte og jeg håper nesten mer at enegrgien jeg har lagt ned i eksamenstips ga avkastning for alle. De hjalp iallefall meg i mål.

Jeg vil aller først sende en kjempetakk til Eivind B, som brukte mye tid og krefter på å lage et kompendium med tidligere eksamensoppgaver til meg. I seg selv viste det seg at jeg overhode ikke fikk bruk for det, men den hyggelige meldingen som fulgte med det pent sammenknytte kompendiet holdt motet oppe, og ga meg en sykisk opptur flere ganger under de fem timene slaget varte.

Jeg ser at vår kjære faglærer allerede har lagt ut et løsningforslag til denne eksamen, og det er på bakgrunn av dette jeg ønsker å skrive noen ord. Som vi alle vet, er ikke Andersson spesiellt stødig i Norsk, og det skinner i særlig grad igjennom når han gjør den brøleren med å kalle dette dokumentet for en fasit. Det er det ikke. Jeg kan strekke meg så langt til å kalle det èn måte å løse oppgavene på, men den perfekte løsning er det ikke.. Jeg har allerede vært i kontakt med ham, og regner med at en rettelse vil komme om noen dager, men for de av dere som absolutt ikke klarer å vente, og som har et behov for å sjekke om dere har gjort det rett, så skal jeg nå gå igjennom oppgaven med de tilhørende riktige svar.

Oppgave 1: Her er det snakk om en liten klasse på ti personer, hvor man skal trekke ut ulike kombinasjoner av jenter og gutter. Jeg benyttet meg av tidligere erfaringer fra barneskolen, hvor vi var kun åtte i klassen, og har da relevant info til å svare på spørsmålene. I oppgave a, b og c er det da spørsmål om hvor mange måter man kan gjennomføre et valg av et styre i klassen. Her har jeg snakket med flere som tråkket feil med å begynne med kombinatorikk, og jeg håper Andersson ikke vektlegger denne glippen for mye. Oppgave har nemlig ikke noe med regning å gjøre, men mer et spørsmål om praktisk sans. Det sier seg forsåvidt seg selv, at et valg i en så liten gruppe kun kan foregå på en måte. Nemlig hemmelig valg. Da fortrinnsvis med valgseddel. Her er det da åpent for å komme med fler avanserte forslag, og om man skulle foreslå håndsopprekking, vil det nok ikke være et minus, men de av dere som har konkludert med at en alminnelig samfunnsnorm tilsier at et valg med lapper er det billigste og enkleste for å ivareta anomymiteten, vil nok få full score på denne. Oppgave d er således mer komplisert med at man her skal inn med prosentregning, men også her er det enklere enn hva mange skulle tro. Svaret er nemlig 0% i begge deloppgaver, da regler om kjønnskvotering ikke vil tillate et styre med bare kvinner eller menn..

Oppgave 2: Her har sportsidioter mye å tjene. Her er det nemlig spørsmål om fotball. Påstanden i oppgaven er at fotballaget vinner 60%, taper 30% og spiller uavgjort i 10% av kampene. Dette er riv ruskende galt. Jeg åpnet med å skrive en fortolkning av at dette mest sansynelig måtte dreie seg om ett bestemt lag, og som oppgave C spør om, så mangler det faktisk en VIKTIG forutsetning i a og b. Denne forutsetningen tok jeg ved å si at dette mest sansynelig dreide seg om Valdres FK.. De spiller nemlig i andredivisjon, så på den måten minimerte jeg sjangsen for at sensor skulle ane noe, dersom jeg tok feil når jeg skrev at de med 100% sikkerhet nylig hadde knust Raufoss og Asker på bortebane, spilt uavgjort mot Kjelsås, og mest sansynelig kom til å pisse på FF lillehammer den 13 juni. Deloppgave d var en livsfarlig oppgave om man ikke tenker seg nøye om. Der spør han hele tiden etter denne "vinsten". Jeg hadde heldigvis mine bange anelser, og når jeg slo opp uttrykket på wikipedia.org fikk jeg bekreftet følgende deffenisjon av ordet: "Vinst är ett begrepp inom nationalekonomi och företagsekonomi. Vinst är definierat som intäkter minus kostnader." Det er altså et spørsmål om klubbens evne til å skaffe penger og finans. På ny kan man da altså her brilliere med lokalkjennskaper til sin egen klubb, men en safe linje å gå vil være å skrive om en mer generell nedgangstid innen norsk toppidrett og fotballklubber med store røde tall i sluttregskapet for sessongen.

Oppgave 3: Endelig tenkte mange. Her kom hypotesetestingen. Jeg er fristet til å referere til mine tidligere innlegg når det gjelder slike oppgaver, men skal prøve å gå mer i dybden. Sakens kjerne er altså om man kan forkaste denne Ho. Det kan man som regel om man tar de riktige forutsetningene, eventuellt kan man helgardere seg bort fra hele driten ved å stille spørsmålstegn rundt hvem som egentlig bryr seg om en spørreundersøkelse som gir et utvalg på fem prosent i befolkningen KAN tolkes i den retning av at det er ti prosent alikevel som ville svare "ja". Svaret på det spørsmålet, vil være tilnærmet lik null. Denne oppgaven bekrefter poenget mitt i seg selv, når den i deloppgave f sier at man skulle ha kommet frem til selvmotsigende svar i a og b, og man skal begrunne hvorfor. De beste besvarelsene vil ligne noe på dette "Fordi hele systemet bare er humbugg, piss og bortastet energi på noe det finnes dataprogram som fikser. Selvfølgelig er testene selvmotsigende, da de er rævva!!!!"

Oppgave 4: Her fikk vi da oppgitt en rekke karrakterer, og fordelinger innen et kurs. Denne kan man og skli greit utenom, men her kreves det kanskje litt mer kunnskap innen statistikk, da det opplagte svaret er at disse tallene ikke kan stemme. Det er en kjent sak at alle karakterer normalfordeles på NHH, og sånn sett er det urimelig å annta at det plutselig kommer et kull hvor ingen verken stryker eller får E. Dette er typisk en oppgave hvor man ønsker å skille klinten fra hveten, og de beste besvarelsene burde nok inneholde en normalfordelingskurve med forventing C og standardavvik 1.

Håper så mange som mulig har sett dette, og dersom det likevel ikke skulle gå veien, har man alltids en mulighet til :)

Helt på tampen vil jeg komme med et siste eksamenstips jeg har plukket opp fra ei i klassen. Et lurt triks er å syte på seg ryggsmerter hos legen for å få en time ekstra på eksamen.. Man burde kanskje roe ned rugbyspillingen før og etter eksamen, men dersom man spøkfullt og skrytende briefer med at man er så kjapp til å løpe på facebook, så kan man selvfølgelig gjøre disse aktivitetene og. Det er klart at det å sitte er så belastende på ryggen, at det er digg å sitte en time ekstra. Da er det også ekstra godt å strekke ut litt med et realt basketak uten beskyttelse i nygårdsparken etterpå. Dette tips, da mange fortsat har eksamener igjen, og legevakten her i bergen er døgnåpen.

Klemz.

-A-

Met040 er min venn

Jeg vet det i skrivende stund sitter omtrent 500 personer der ute, som svetter seg gjennom Ubøe-boken, gamle eksamensoppgaver og halvslurvete forelesningsnotater i let etter statistikknøkkelen. Frykt ikke her kommer den på sølvfat.
Følger du de påfølgende råd og tips, er jeg nokså sikker på at de fleste lukter på de øvesta karrakterene. Det er imidlertid verdt å merke seg at dette er ment som et supplement til allerede postede eksamenstips, så om du ikke har lest disse, anbefaler jeg at du skroller deg ned til "Studieteknikk på 1,2,3" som dette er en statistikkmålrettet påbyggning av, før du fortsetter å lese på dette innlegget.

Så til tipsene:

1: Lær deg å gi faen. Det første og viktigste man må jobbe med innen statistikk, er sin egen holdning. Dette er litt som med alkoholikkere. Det nytter ikke å begynne engang, om man ikke selv klarer å innse realiteten. Met040 er ingenting å skjønne seg på. Her er det yderst viktig at man inntar "monkey see, monley do"-holdningen og absolutt ikke tenker hvorfor man gjør noe, men bare gjør det. De av dere som graver seg ned i sakens kjerne og absolutt skal skjønne alt, så er det ca. 1% som kommer ut av det med en A, imens resten ender opp med å skjønne mindre enn hva dere hadde gjort om dere ga faen.

2. Harde fakta slår alt: Her er det mange som tråkker feil. Stol aldri på oppgaven og gjør undersøkelser på egenhånd. Sjansen for at vi får en oppgave med terninger, eller kortstokk er stor. Da sier det seg selv at enkleste måte å knuse oppgaven, er nettop å ta med seg disse gjenstandene på eksamen. Glem så videre hva oppgaven påstår. Du har harde fakta å slå i bordet med, og det må sensor bare bøye seg i støvet for. Dersom du ikke har disse gjenstandene tilgjengelig, eller du ikke kjenner Kari, Ola, Knut og Petter som kjemper om to styrevervplasser, eller at onkelen din ikke jobber i et revisjonsfirma som sjekker etter feil i bilag, så lyv. Største fordel med at eksamen er anonym, er nettopp at du har muligheten til lyve så det renner av deg. faglærer/sensor kan umulig vite hvem som har akkurat denne innsideinformasjonen, og i motsetning til børsen er det i eksamensammenheng lov å benytte seg av det. Konklusjonen er altså å finne noe som slår både stein, saks og papir og drus på...

3. Normalfordelinger: Dette er det andre som det ser ut til at folk sliter med. Dette kan gjøres på en langt mer ferdig arbeid-måte enn hva folk tror. Om du gjør følgende hver eneste gang, er man mer enn nok innom.
- Steg en: Plukk et tall mellom 1,644 og 1,96.
- Steg to: Gang tallet med den som ser ut som en o.
- Steg tre: Legg til den som ser ut som en u.
- steg fire: FÆÆÆRDIIIIIG. To streker under svaret.
Blir ikke lettere, blir ikke vanskeligere. Her kreves det med andre ord et minimum av mattekunnakap, men ikke noe kalkulatoren ikke fikser for deg.

4. Hypotesetesting: Poenger her er ikke å finne noe svar som noen bryr seg om. Her skal man KUN si om man kan forkaste denne nullhypotesen som alle egentlig driter i. Dette er med andre ord et spørsmål som kan kokes ned til et Ja/Nei-spørsmål. Dersom du bruker reglene om helgardering her, kan man med 100% sikkerhet komme med det korrekte svar. Da oppgaven som regel kun krever et svar på 95%, peker du deg ut som en av de sterkere kandidatene.

5. Regresjon: Denne oppgaven er like lættis som russebilen "bøllegutta". Her skal man kun sysne om en haug med prikker er på linje eller ikke. Oppgaven forvirrer gjerne med en haug med bullshit og funksjoner, men alt koker altså ned til om den midterste stolpen er den høyeste, eller om prikkene synker litt på slutten. Det er verdt å merke seg at sensorveiledningen sier at kandidaten ikke skal trekkes i poeng dersom en annen konklusjon enn i sensorveiledningen fattes, Så lenge du beskriver og konkluuderer i alle himmelretninger, er det umulig å tråkke feil på denne.

Til slutt: Dersom det er noen der ute som fortsat føler at jeg har tatt litt for lett på ett eller flere tema, eller har et konkret spørsmål innen statistikk, send meg gjerne en mail på atle@nhhimotbakke.com, så skal jeg love et snarlig og mer fylldig svar på los pølsos.

Da gjenstår det bare å si lykke til :)

-A-

Arrrrr. Captains log

Her søkes det stadig nye utfordniger. Når statistikken blir for lett, setter man seg ned og finkjemmer internett etter nye måter å bryne hodet på. For her handler nemlig alt om å mestre nye kunster.
Tross dette er jeg nok dessverre fanget inn i en internettsirkel jeg sliter med å bryte. For til forskjell fra når man var liten, og man kunne sitte å surfe på nettet i timesvis om alt og ingenting, er jeg nå låst i et nett bestående nesten utelukket av facebook, ymse nettaviser og youtube. Og det til tross for at jeg sikkert bruker fire ganger så mye tid forran pcen nå, som da jeg var tolv. Gleden ble da enormt stor når jeg i går fikk vite at facebook har innstillingen jeg lette etter. Å endre på språket, slik at man ikke skjønner en dritt av hva som står der er den nye trenden. På den måten føler man at man har "oppdaget" en ny side hver gang man logger seg på, og man har plutselig funnet en hjemmel for å glo på bilder, statuser og innlegg alle ens venner har lagt ut timesvis i strekk. Da på henholdsvis Japansk eller Nederlandsk. Dette er da mentalt utviklende, og bra for språkforståelsen. Kall det gjerne en herlig kombinasjon av et leksikon fyllt av info om ens venner, og en ordbok med et noe begrenset utvalg av ord, men man skal ikke undervurdere evnen å kunne si ordet "bilder", "venn" eller "hjem" på to forskjellige språk.

Jubelen i måseskjærveien 24 var i taket (jeg er alene) når Håvard L kunne fortelle om det mest lættis språket av dem alle. Nemlig Engelsk, piratversjon. Det er som om man flyr tilbake til en svunnet tid, og når jeg slapper av på terrassen med macen i fanget, venter jeg kun på at the black pearl skal seile forbi. Som alle andre verdens språk (unntatt Norsk) skjønner jeg selvfølgelig ingen ting, men av skrivemåten, finner jeg stor humor i dette. Man føler liksom at man har plikt til å trykke seg gjennom alle menyene på facebook en gang til, kun for å se hva dem har byttet ut alle ordene med. Kan på det sterkeste anbefale alle å gjøre det samme. Hadde vg, db, dn og e24 gjort det samme, er jeg sikker på at besøksraten hadde skutt med rakketfart oppover. Da hadde innholdet plutselig blitt mindre vikitg, og lesegleden veldig stor. For en avis, handler det ikke om nyhetene, men antall lesere. Altså akkurat det motsatte av los pølsos, hvor budskapet og livets viktigste ting er i fokus. Markedsføring er ikke et fag jeg skal ha før i neste semester, men jeg merker allerede nå at jeg på en eller annen måte skal klare å snike inn ordet pirat-engelsk på eksamen. Det må jo bety en A..

XOXO

-A-

Tyven, tyven

Jeg vet jeg lovet flere på skolen i dag et "hvordan få A i statistikk på ferdig arbeid metoden"-innlegg, men da jeg sov i tre og en halv time på sofaen, og våknet akkurat tidsnok til middag nummer to, må dette utsettes til i morgen. Som alle vet, skrives det ikke noe på los pølsos uten at det er gjort grundig reseach og da blir det nesten for dumt å plumpe ut i noe så viktig uforbredt.

Jeg har imidlertid en annen sak jeg ønsker å skrive om. På veien hjem fra skolen i dag så jeg en plakat i gamle Bergen som rev opp en del gamle sår, men samtidig tente en del nye lys. Det var nemlig en stor etterlysningsplaket med overskriften "Hvem har tatt min venstre sko". Det er videre bilde av en særdeles bitter mann i sokkelesten som holder to gutter i ørene. Denne mannen kunne like så godt vært meg!

Det har seg nemlig slik, at for noen uker siden arrangerte Jo, Marius, Eigil og Fredric 80-tallsfest ute på hegreneset. Det var en særdeles morsom kveld med spraglende farger, trange klær, discokule og MYE kudos for den genuine barten jeg hadde spart til anledningen. Moroa fikk imidlertid en brå slutt. For når jeg skulle rusle hjem, hadde faen meg noen stukket av med den ene skoen min. Nærmere bestemt, min høyre sko. Den var, er og blir forsvunnet, og de som kjenner meg som best, vet at bitterheten ikke var liten når jeg måtte labbe de anslåte 1500 meterne hjem kun iført en plastpose og en neve med teip på min høyre fot. Det ble selvfølgelig ikke mer trivelig av at det var serdeles vått på bakken (det er Bergen)

Håpet om at denne skoen skulle dukke opp har med tiden svunnet hen, helt til jeg i dag jeg så denne plakaten. "Det er flere der ute" tenkte jeg lystig og hevngjerrig og begynte å gå plakaten mer i sømmene. Jeg har nemlig grunn til å tro at det er samme person som har stukket av med min høyre sko, som da har stukket av med denne arme mannens venstre. Skuffelsen ble imidlertid stor da jeg så at for å få svar på dette, må man delta på en vandreforestilling i gamle Bergen i et tidsrom som selvfølgelig passer meg svært dårlig.
Ikke nok med det. Det koster faen meg 200 spenn å få vite hvem denne skotyven er. Jeg hadde selvfølgelig håpet at det i det minste skulle være et kontakteefontnummer tilknytt denne etetrlysningen, slik at jeg kunne ringe og si ifra om at jeg og mangler en sko, eventuellt tilby dem å kune kjøpe min venstre for en billig penge, dersom et etterforskingssamarbeid ikke skulle være aktuellt. De har altså regnet med å finansiere denne tapte skoen med personlig oppmøte og inngangspenger. Jeg fortviler imidlertid ikke, da det vestlandske teatersenter ikke var lengre unna enn et kjapt søk på google. Teatersenter.no er nemlig hjemmesiden, og under kontakt finner jeg da en epostadresse jeg kan benytte meg av. Så du der ute, som har tatt våre sko: Pass deg, nå er vi fler som leter !

Denne skoetterlysningen får meg til å tenke på hvor mange uærlige sjeler som finnes der ute. Jeg har nemlig en rekke ganger blitt utsatt for tyverier på NHH, og forutenom denne skoen, mistet jeg da en rekke artikler under vårballet på skolen. For de av dere som var der, kan huske at vi fikk uttelt en haug med flotte gjenstander i en gavepose. Jeg plasserte da min pose inne på Uken-kontoret i tro om at disse Uken-menneskene er ærlige og redelige mennesker, MEN SÅ FEIL KAN MAN TA!. Da jeg skulle hente min pose med godsaker, kunne jeg lettere forbannet konstantere at en eller annen klåfingret jævel fra NHH hadde stukket av med innholdet.

Gleden ble imidlertid stor, da jeg så at jeg fortsatt satt igjen med en trøstepremie. Tyven hadde nemlig vært så hyggelig, at deler av posen ble igjen til meg. Jeg pustet da lettet ut, da jeg så at gjenstandene som var igjen, må kunne karakteriseres som de beste. Jeg fikk nemlig, og heldigvis, lov til å beholde begge Dr greve intimvaskserviettene, og hele drinkmix-flasken med smaken av lime. Gud som jeg elsker lime. Jeg syntes denne gaven var så tipp topp tommelopp, at jeg oppriktig talt gleder meg til siste eksamen er over. Da skal jeg sette meg splitter naken på badet, kun iført en venstre sko, med en helflaske sprit, en bøtte med is, drinkmixflasken og begge intimvaskserviettene mine og drikke meg kavas full mens jeg vasker meg skånsomt rent med en mild, naturlig, såpefri og PH-balansert serviett. Mine tanker skal gå til dere som har stjålet alle mine savnede eiendeler opp igjennom tiden, og jeg skal lystig skåle for meg selv, der jeg sitter ren, full og vell i viten om at jeg ble sittende med det lengste strået til slutt. I ren trass skal jeg ha det gøy med de få artiklene som er igjen.

Så til dere andre, som da fortsatt har et snev av ærlighet igjen: Dersom dere har tips til saken om min høyresko, vestlandske teaters venstresko, eller innholdet i min eller Erik Ks gaveposer fra NHH-ballet. Vennligst ta kontakt. Dussør utloves...

En bitter koz, og en bittrere klemz..

-A-

Kjøp, kjøp, kjøp

Til å studere økonomi har jeg i mange tilfeller det noen vi påstå et noe merkelig forhold til pris og konsum. Heldigvis har jeg nå kommet halvveis (bank i bordet) i mikroøkonomien, så jeg kan tegne grafer på min egen ulogikk. Jeg er nemlig av den oppfatning om at hvis man kommer over noe billig, så kommer man best ut av det om man gjør en handel. Dette da helt uavhengig i hva jeg trenger,har lyst på, eller burde ha, men rett og slett et prisaspekt. Dersom noe bilir billigere, måler jeg ikke merutgiften, jeg summerer det sparte beløp, for å så bruke dette en gang til på noe annet, eventuellt det samme billige produktet for å tjene enda mer penger.. Det blir egentlig på akkurat samme måte som Håvards sine børsinvesteringer. Hver gang Yara synker i verdi, og han går på et tap, gjør han det med et smil om munnen, da dette kun er et papirtap. På den andre siden,hver gang kursen stiger, har han jo tjent penger. Og dette er penger han bruker, uten å ta ut noe utbytte. Fra den dag han kjøpte disse aksjene så vil jeg annta at han omtrent ligger i null når det kursen anngår, men ut ifra konsum har vel disse aksjene gitt minst 500% avkastning det siste året. En annen fordel er jo at han kunne skrive fjorårdets tap av på skatten. Med andre ord; vi i måseskjærveien har slått systemet. For å oppsummere, så er det filosofien; Penger spart, penger tjent som er rådende på sandviken brygge, og jeg har det siste året tjent en formue i billig øl i klubben på NHH. Disse pengene står da i fond, og brukes til å gi ytteligere avkastning nede i Kjelleren på Service de kommende semster.

Så til saken.

På veien hjem fra skolen (Brun og Blid) i dag kom jeg og Trygve over et kjøp, som jeg vil karaktirisere som et "MÅ HA"-objekt. Både av sin art, og fordi den var driiit billig.

Det er nemlig noen gutter ute på Eidsvågsneset, under alias "Rtk_x13" som skal selge russebilen sin, og jeg syntes denne salgsannonsen var såpass lættis at jeg ønsker å utheve noen av hovedmomentene i teksten, og rett og slett hjelpe ungdommen med å gjøre et godt salg.

La oss for det første ta for oss bilen:
Har du sett noe så lættis ? Det er altså en doning Volvo produserte i 1969, som mest minner om en fryseboks på hjul. Guttene som selger den appelerer veldig til tøffhetsfaktoren ved at den tidligere har vært et militært kjøretøy, men min umiddelbare assosiasjon når jeg så den, er de ubrukelig stygge kattene, som ser ut som om de er slått i trynet med en spade. Det er etter min mening, helt ufattelig så stygt med kjøretøy uten panser. Det er så stygt, at jeg mener det kun er to personer som slipper unna med det med, og de er isbilsjåføren, og Postman Pat, men jeg tror tilogmed Pat trekker det lengste strået når det kommer til panserlengde i denne situasjonen.

Fra nå av starter den uhemmende skrytingen. Går man dog litt i sømmene i teksten, kan man imidlertid ense at de tingene som blir plukket frem kanskje er så små, at resten av bilen må jo være en skandale, enten det eller så har vi en selger, som er en smule opptatt av at alle detaljer skal vises.

Jeg ønsker å sitere; "Bilen tok oss opp og ned fra Kongeparken, uten problemer. Vi passerte mange Cheveroleter langs veien som hadde pungtert" Da tenker jeg først: Jøss.. Klarte en bil, altså et redskap som er designet for å rulle bortover, å kjøre 18 mil uten å pungtere!? Dette må jo være en eller annen unik doning. Denne må jeg jo bare ha...

Videre: "Kommer deg stort sett over alt med denne bilen, den har meget gode helårsdekk PLUSS ett godt ekstra dekk"
Overbevist!!.....Ferdig!.... Solgt!.. Den har altså fem dekk, som alle er runde, og pungteringsfrie? .. Dette er jo midt i blinken for meg. Jeg som trodde dekk var noe man alltid måtte kjøpte utenom, og her får man tilogmed et ekstra. Dette må jo være for godt til å være sant.

Og den fortsetter; "Har tidligere vært militærambulanse, så brukt til jakt og fiske på fjellet for deretter gått to sessonger som russebil" Jeg utfordrer deg til å nevne en av de tre gruppene som ikke rævkjører og tyner bilen til det ytterste. Militærambulanse = En bil, designet til å kjøre med klampen i bånn, av personer som IKKE eier den på 18 år, helst i tereng. Neppe... Jakt og fisketurer på fjellet = ingen politi, fjellveier og klampen i bånn.. Neeei Ikke de heller.. Russ = Russ. Iallefall ikke de... Dette kan med andre ord neppe regnes som speiellt god reklame for bilen, men jeg velger å se det positove i det. Den er iellafall ikke daukjørt.

Kort oppsummert, så tror jeg dette er en joker. Et sikkert kjøp. Guttene som selger ha den, skal heller ikke ha mer enn 40 000, og det MÅ jo være et røverkjøp for disse dekkene med bil fra 1969. Den har 1,8 liters motor og mulighet for 4x4 hjulsdrift. (altså at alle helårsdekkene fører til fremdrift til Kongeparken) Så har du 40 000 til overs, kan jeg på det rene anbefale å ta kontakt med Rtk_x13@hotmail.com for mer informasjon og en visning.

-A-