Smaken av frihet

"Er det slik det skal smake ?" spurte han undrende seg selv. "Er dette frihet? Er Det denne følelsen jeg har jaget i måndesvis, og som har motivert tusenvis av studenter i det ganske land til å lese litt ekstra den siste tiden?" Vemodig, skuffet, blakk og full av anger ligger han i sengen klokken tre på en onsdag. Han har prøvd å reise seg en gang, men det er for mye å takle. Hodet dunker, han er tørr i munnen og grandiosarestene fra i går har ikke lenger den mettende effekten som for to timer siden. Han trekker flere dype åndedret, kniper øynene igjen, jobber for å ignorere gressklipperen utenfor vinduet samtidig som han prøver å samle nok krefter til å oppsummere hva han gjorde i går.

Det hele startet som det burde. For å sitere Marte, så må det være vondt for at det skal være godt, så da må jo en eksamen i Bed010 være midt i blinken. Kun fire korte timer igjen til nirvana. Tiden flyr fort når man har det gøy, og forventnignen til denne eksamen var enorm. Så smeller det. Planen var enkel. Begynne på oppgave tre og jobbe seg bakover i det syv sider lange settet. Pulsen stiger og hendene blir klamme. Han innser at han ikke får til noe. En time, mange krøllede ark og en iheltygget penn senere kommer nyheten. Feil i oppgave tre ! Tallene ga bare nonsence, og det stinket glede i rommet i det eksamensvakten kunne fortelle at dette ble kompansert med femten minutter ekstra tid. Kun en mann reagerer med avsky og erstatter den lette gleden i rommet med en sky av bitterhet i det han lot den eldrende damen få høre hva han mente om saken. Verdifull tid er tapt, og da hjelper det lite med en bestemor, som henger over skuldrene for å peke og forklare hva som er feil.

Klokken tikker kvart over ett. Det er ferie, luften er lettere, renere, friskere og alle barna skal nyte solen på strnden. Alle barne unnttt Atle. Klokken har blitt halv to innen han kommer seg ut fra skolen, løper opp merinobakken, stresser over torgalmeningen og i det han kjenner den sterile lukten av et venterom kommer den første undringen "Så dette er altså smaken av frihet?" Halvannen time, en kommende faktura på 4000 kroner og en flaske tannskyll til 74 kroner (for samvittigheten) senere reflekterer han stort over hvordan i alle dager denne næringen klarer å overleve på en så stusselig timelønn. Han mener at det er på kanten til forkastelig at de kun skal ha disse skarve tusenlappene for fire bomullsdotter, en mengde vann, for å ikke snakke om den enorme slitasjen på alt borremateriellet.

Nå må dagen være nært fulkommen. Eneste som mangler er spekematen han skal ha med seg til middagen med gutta et par timer senere. Heldigvis selger dem ikke den type spekepølse han ønsker noen steder. Han husker at han med lette ben, og friskt mot rusler gladelig innom to delikatessebutikker, et kjøttmarked for å ikke snakke om samtlige matbutikker i jakten etter en real hestepølse. Alle maser imidlertid om den jævla fårepølsa som angivelig skulle være så god, og som hele vestlandet opplagt er forelsket i. Nei takk!

Så skal det feires. Det drikkes, synges og skåles for fulle mugger, og det åpner nok en gang opp for en skandale i det Jo blir skutt og skadet av en champagnie-kork, K.O. dekorerer kroppen med skinke, F.K. skipper dokøen og vettet til alle mann sakte siger ut fra det gule huset i takt med den gjennomsnittlige promillen.

Som alltid bærer det på byen, og som alltid bærer det til Lille. Han begynner å lure på om det var de hyggelige ølprisene, eller behovet for å bestille nok en syrlig nedoverbakke som kan være grunnen til hodepinen. Svaret er opplagt nei. Noe så godt, kan umulig ha en downside. Noe annet kan man umulig sies om den nye tinererklamen han og Tom klarte å spille inn på et av torgalnemmingens overvåkingskameraer, og det begynner så smått å demre for han hvorfor hoften, låret og hånden verker, gjør vondt og har en nyanse blåere farge enn resten av han selv. Festen er ikke over av den grunn og han kan med et lettere smil konstantere at vodkanachet til Anette ikke hadde noen spesiell negativ påvirkning i det han så hva han selv liret av seg på facebook klokken halv seks, og han begynner nå å skjønne hvorfor han er så trøtt og sliten. Bildet taler for seg. Trykk på bildet for større


Nok får være nok. Selvmedlidenheten må stanse! Han manner seg opp, kaster på seg pysjbuksen, vandrer målbevisst over gaten til Ica. Kjøper noen øl, åpner den første, tar seg en slurk og tenker "Dette er smaken av frihet"...

Gratulerer med nok et fullført semester, og for de av dere som ikke har ferie, men som jobber, så kan jeg nå si at følelsen egentlig ikke er noen annen. Angsten for at man burde ha lest, er erstattet med angeren for at man ikke leste, og det er fortstt like kjipt å våkne opp dagen derpå.

Klemz
-A-