Bed 010. En kjapp repetisjon

Det er lørdag. Det er liv på byen og det er en skam å sitte inne. Alikevel velger vi alle å gjøre nettop det. Eksamen på tirsdag nærmer seg faretruende, og for de av dere som har savnet og etterlyst et kræsjkurs i Bed010 vil jeg nå komme med en del tips direkte målrettet inn mot denne eksamen.

1: What would Olav and Endre do? I bed 010 er ikke kunnskap eller viten en faktor som gir deg noen bedre karakter. Det er evnen til å skrive kjedelig som får deg noen vei. Desto lengere, kjedeligere, kjipere og svettere tekst du klarer å lire av deg, dessto bedre stillt er du i dette faget. Forklaringen er enkel: Regnskap = Driiiiit kjedelig. Derav kan man konkludere med at alle som velger å utdanne seg, undervise og sensurere dette faget er tørrere enn maten i kantinen på Merino (Ref. alle de gode vitsene til Endre under LP-forelesningene). Er dere i tvil om hva dere skal skrive, tenk på hva som får deg til å sovne i alle bedforelesningene, beskriv det med ord eller figurer og klarer du å knytte noen tall ifra oppgaven til denne assosiasjonen har du klatret til topps.

2: Spar på kreftene. Oppbyggingen og rekkefølgen av alle fag på skolen er ikke tilfeldig. Det er lov å trekke erfaring og kunnskap fra tidligere fag. Og på halvparten av oppgavene i bed er nettop dette mulig. Som regel skal man sette opp ett eller annet slags regskap, med masse tall, som man skal plusse sammen. Da husker vi alle fra Met030 at det bare er å bruke Sigma. Dette summetegnet plasseres i enden av hver rekke og på toppen av hver kolonne, så er du i land. En to tre.. FÆÆÆRDIIIIG. For å ilustrere at du har forstått prinsippet kan man med fordel tegne masse firkanter (######) i feltene for resultat, for å vise sensor at du har tatt poenget med at det egentlig skal stå tall der.

3: Besluttning under usikkerhet. Her er det lett å drite seg ut. Enkleste måte å svinge unna disse fellene på er å annta at personen/ firmaet det er snakk om er av den svæææært rissikoavverse typen. På den måten vil de ALLTID velge det alternativet med minst usikkerhet. Dette trumfkortet virker hver gang, og kan varieres med å annta rissikovillighet. Altså, uansett hva de spør om, så er svaret det samme, og når spørsmålet vrir seg mot prisen for perfekt/ inperfekt informasjon, er denne alltid null, da det usikre lternativet er å foretrekke.

4: Standardkost/ Normalkost. Her må man holde tungen rett i munnen, tenker mange. Det er feil. Disse uttrykkene er egentlig helt like. Alt man gjør er å dele det lille tallet med det store tallet, for å så gange det med den oppgitte tabellen. I kombinasjon med Sigma, burde dette være plankekjøring. Dette gjelder altså begge deler. Det er imidlertid lurt å merke seg om det gjelder selvkost eller bidragsmetoden. Disse er nemlig forskjellige. Bidrag er den mest lættis, for det kan man drite i halvparten av kostnadene. Ikke at selvkost er noe vankeligere, men man må huske å skrive denne FK (Fotballklubb?) på venstresiden av skjemaet for å få full score.

5: Lineærprogrammering. Fordelen med lineærprogrammering er at man trenger ikke kunne noen ting. Tegneferdigheter derimot blir belønnet. Her gjelder det kun å tegne riktig antall streker, for å så synse seg frem til hvor de krysser hverandre. Sikter du på en av de høye karakterene er et tips å skravere et område på arket grått for å ilustrere at der er der du ønsker optimal tilpassing. Dette området bør da helst være i kombinasjon med et såkalt hjørnepunkt.

Lykke til.

Klemz

-A-