Mobil på fylla

Fylla...for en fantastisk greie! Jeg må innrømme at jeg liker å ta meg en tur ut i ny og ne. Kanskje spesielt når man er på vors med åpen bar og eksamen er over to dager unna. 

Stort sett bruker slike kvelder å være en god samling med gode minnner (eller bruddstykker av gode minner).  Men av og til går ikke ting helt som planlagt. For en tid tilbake hadde jeg en vane for å sende sykt kleine meldinger på fylla. Vi har vel alle vært der. Man våkener frisk og rask og finner utboksen full av meldinger man helst ikke burde sendt til både mor og far samt et knippe bekjente av det motsatte kjønn. Angsten kommer krypende og man vil helst bare kaste telefonen ut av vinduet.

Som en konsekvens av litt for mange slike morgener begynte jeg å gå på byen uten telefon. J***** smarte greier. Man kan kanskje tro at det er her poenget mitt ligger, men neida. Ting blir bedre. 

Dette gikk strålende i en lang periode og jeg trodde seriøst at jeg begynte å få ting på plass. Så en kveld når jeg hadde vært ute og akkurat kommet meg i seng tikket det inn en melding. Ikke et veldig gunstig tidspunkt kan man vel si. Glem alt det jeg skrev om å få ting under kontroll. Jeg hadde bare fylt opp arsenalet med freke/spydige og kleine meldinger å skrive, og lå vel anslagsvis en time eller to og sendte meldinger.  Å våkne neste morgen var det ikke bare telefonen jeg hadde lyst å kaste ut vinuet, men jeg lurte et sekund eller to på å hoppe etter. Fy faen for en dag.

For de som forsatt ikke har tatt hensikten med denne bloggposten: Jeg og Atle var på fest i går.......

-H-